Geir Ivarsøy, Erik Lillevold, Gisle Hannemyr og Hanne Larsen
Denne rapporten er en sluttrapport for TF-kontrakt nummer 000215 "ODA - status og framtidsutsikter" som ble inngått med NR i januar 1990 og avsluttet 1 juni samme år. Rapporten er et resultat av et nært samarbeid mellom TF og NR som kontrakttaker, og er etter vårt syn et verdifullt bidrag til bruk for Telverket og norske bedrifter for øvrig ved planlegging av strategi for benyttelse og utvikling av informasjonsteknologi.
Det sentrale i rapporten er en detaljert oversikt over kommersielt tilgjengelige ODA-produkt som vil komme på markedet i løpet av 1990 og 1991. Dette materialet er samlet gjennom en omfattende spørreundersøkelse og opplysninger gitt på CeBIT'90 messen i Hannover.
Både i stil og språk bærer rapporten i noen grad preg av at det er forskjellige forfattere som har bidratt.
ODA (Office/Open Document Architecture) ble i 1989 en felles ISO/CCITT-standard. Det er en omfattende standard (ca. 1000 sider) som det har tatt lang tid å utvikle. Som en løfterik standard for strukturert multimedia-informasjon, og dermed et godt grunnlag for nye verdiøkende teletjenester, er den blitt viet en del oppmerksomhet av TF i lengre tid. Dette har omfattet både deltakelse i CCITT og kravspesifikasjon, design og implementasjon av et prototypsystem basert på ODA. Det vil si at i løpet av de fire siste årene er det investert ca. fire millioner kroner i eksterne oppdrag og ca. seks årsverk av eget personale til teoretisk og praktisk kompetanseoppbygging på ODA. Resultatet av dette er at TF i dag har sju ansatte med betydelig ODA-kompetanse. I tillegg er det under denne virksomheten bygget opp et kompetansepotensiale på minimum seks-sju personer ved NR og RUNIT. Liknende, og i mange tilfeller enda sterkere kompetanseoppbygging har foregått i andre land. Dette er særlig tilfellet i Europa, hvor EF har gitt utvikling og eksperimentering med ODA sterk støtte. Derfor er tiden nå inne til å tenke på å utnytte den kompetansen som er bygget opp til tjeneste- og produktutvikling.
På denne bakgrunn ble det startet et TF-prosjekt som hadde som primært mål å undersøke status og framtidsutsikter for ODA-tjenester og ODA-produkt. Et sekundært mål for prosjektet var å gjøre noe som kunne bidra til å dekke det informasjonsbehovet som eksisterer i Norge når det gjelder ODA.
Hovedmålet er vesentlig nådd ved en relativt omfattende spørreundersøkelse blandt leverandører og FoU-institutt vi visste hadde interesse for ODA, og et besøk på CeBIT'90, der et større antall leverandører demonstrerte sine ODA-produkt. Resultatene av dette er beskrevet i kapittel 3 og 4. Følgebrev og spørreskjema for undersøkelsen finnes i vedlegg A. Spørreundersøkelsen avslørte at det er et stort internasjonalt behov for en oversikt over ODA-produkt. Dette har ført til at det også lages en engelsk versjon av kapittel 3 og 4, som bl.a. sendes til alle som har besvart spørreskjemaet, og dessuten presenteres på "The International Symposium on ODA Office Information Systems" i Paris 14-15 november 1990 arrangert av France Telecom i samarbeid med franske standardiseringsorganisasjoner.
For å markedsføre ODA i Norge i et vesentlig større forum enn det som nåes ved hjelp av TF-rapporter, er det laget et manus for en populærvitenskapelig artikkel som vil bli forsøkt tatt inn i et større norsk datatidsskrift. Manuset bygger på innholdet i kapittel 2 og 5.
TF og NR har gjennom dette prosjektet også bidratt med en definisjon av profil for dokumentformat til NOSIP (Norsk OSI-profil for offentlig forvaltning). NOSIP er en del av programmet "Nasjonal Infrastruktur for EDB". Programmet er et samarbeid mellom Skattedirektoratet, Arbeidsdirektoratet, Rikstrygdeverket, Toll- og avgiftsdirektoratet, Statistisk Sentralbyrå, Postdirektoratet, Teledirektoratet og Statskonsult.
Målet med NOSIP er å fastlegge en veiledning og en innkjøpsnorm for datakommunikasjon og datautveksling i statsforvaltningen. Normen har form av utsnitt (profiler) av internasjonale standarder for datakommunikasjon
Vårt bidrag til NOSIP vil kanskje være det som særlig bidrar til konkrete resultat i forsøket på å øke interessen for og bruken av ODA. Bidraget er gjengitt i vedlegg C.
For helhetens skyld kompletteres rapporten med et kapittel 6 om "ODA i Norge". Dette gir en kort beskrivelse av de aktivitetene som er og har vært på dette området på TF/Kjeller og TF/Tromsø. I tillegg beskrives ODA-aktiviteter ved andre norske bedrifter og forskningsinstitusjoner som vi kjenner til.
Hovedkonklusjonen, som er utdypet i kapittel 7, er at de første kommersielle ODA-produktene er på markedet allerede i løpet av inneværende år, og at stadig flere vil komme til utover i 1991. I løpet av neste år vil det finnes en rekke leverandører som kan tilby utveksling av avanserte ODA-dokument mellom sine respektive kontorstøtte-/informasjonssystem.
Selv om alt tyder på at ODA, gjerne koplet med X.400 og dokumentarkivering, er i ferd med å ta av som en standard for strukturert multimedia-informasjon, så er det på ingen måte noen grunn til at Televerket dermed skal la være å engasjere seg videre i innføringen og utviklingen av ODA-tjenester og -produkt i Norge. Snarere tvert om, det er nå det hele virkelig starter, men nå med en mye større visshet om at ODA vil bli en viktig komponent i framtidens tele- og informasjonssystem. Dette kan best understrekes ved det som gjøres av France Telecom og Televerket i Sverige. Begge utvikler ODA-produkt, både på egen hånd og i samarbeid med nasjonal IT-industri, samtidig som de driver med diverse PR-tiltak for ODA.
ODA er en standard som på mange måter er kommet i skyggen av EDI når det gjelder å tiltrekke seg offentlig oppmerksomhet. Dette er særlig påfallende i Norge. Imidlertid er det god grunn til å tro at ODA vil få samme rasjonaliseringseffekt for informasjonsutveksling mellom mennesker, som EDI får for utveksling av transaksjoner mellom handels- og betalingssystem. I tillegg er det grunn til å tro at ODA vil tas i praktisk bruk minst like raskt som EDI. Det er derfor ingen grunn til, verken for Televerket eller andre som steller med informasjonsutveksling, å satse utelukkende på den ene eller den andre av disse standardene, men heller på begge to.
Det er vårt håp at denne rapporten vil gi et godt grunnlag for Televerket og andre norske bedrifter både for å planlegge bruken av ODA til rasjonaliseringsformål, og ikke minst for å utvikle egne ODA-produkt.
Næringsliv og offentlig forvaltning tar i bruk moderne informasjonsteknologi i stadig økende grad. Utbredelsen av arbeidsstasjoner og PC-er med desktop publishing-system gjør det mulig å produsere avanserte dokument som tilfredsstiller de strengeste krav til layout. Likevel er det overraskende ofte manuelle metoder som brukes til å lage og utveksle dokument som inneholder mer enn tekst (f.eks. bilder og grafiske framstillinger). Man bruker klipp- og lim-metoden for plassering av figurer i tekst, og utveksling skjer som regel ved at papirkopier sendes med postverket eller med telefax. I begge tilfeller må dokumentet skrives inn på nytt i mottakerens dokumenthåndteringssystem dersom det skal lagres på elektronisk form eller integreres med annen informasjon.
Leverandørene av informasjonsteknologi tilbyr kundene ulike private dokumentformat, og dette skaper inkompatibilitet og lite effektiv informasjonsflyt både innenfor og mellom organisasjoner. En felles forståelse av hvordan man skal representere og sende dokument har vist seg å være helt nødvendig, både for kunder og leverandører. Den internasjonale standarden ODA (Open Document Architecture) er en åpen dokumentarkitektur som er designet for å løse dette problemet.
ODA er tilgjengelig for alle leverandører, og dekker behovet for håndtering og kommunikasjon av forretningsdokument med f.eks. tekst, bilder, logo og signatur.
Ved å være en OSI-standard (Open Systems Interconnection), kan ODA naturlig integreres med andre OSI-standarder for elektronisk post og filoverføring.
Figur 1 illustrerer hvordan en åpen dokumentarkitektur kan brukes ved utveksling av dokument. Modellen beskriver aktivitetene når tilbud innhentes fra ulike leverandører og samles til et innkjøpsforslag. Selve innkjøpet er også en del av modellen.
En stor organisasjon skal investere i utstyr fra ulike leverandører og sender anbudsinnbydelse til aktuelle firmaer. Innbydelsen, et ODA-dokument, inneholder en beskrivelse av hva organisasjonen ønsker av ulike typer utstyr, hvordan utstyret skal integreres og til hvilket formål det skal brukes. Tabeller over viktige egenskaper ved systemene skal fylles ut eller krysses av hos den respektive leverandør. ODA-dokumentet sendes med elektronisk post (X.400) til en liste av salgsrepresentanter hos de aktuelle leverandører.
Den opprinnelige innbydelsen bearbeides hos den enkelte leverandør, dvs. at tabellene redigeres slik at de angir hvilke funksjoner som kan oppfylles, og nødvendig tilleggsinformasjon (tider, priser, nærmere forklaring og figurer som viser produktenes sammensetning) redigeres til ett ODA-dokument som representerer leverandørens tilbud og returneres med elektronisk post.
Nå kan tilbudene behandles under ett og gi en samlet oversikt over det som kan leveres. Alle tilbudene har samme redigerbare ODA-format med tekst og bilder, og kan derfor settes sammen og omarbeides til ett eller flere ODA-dokument. Dokumentene kan skrives ut på en skriver som tolker ODA-format. På dette grunnlaget kan organisasjonen fatte sitt innkjøpsvedtak, og et endelig ODA-dokument som beskriver vedtaket kan lages og arkiveres.
EDIFACT (Electronic Data Interchange For Administration, Commerce and Transport) er en standard som støtter internasjonale handelsprosedyrer. EDIFACT-standarden tilbyr en syntaks som tillater handelspartnere å definere format og struktur på handelsdokument som innkjøpsordre, fakturaer osv.
Nå sendes bestillinger ut på EDIFACT-format. Etter at bestillingen er ekspedert, returnerer leverandørene EDIFACT-fakturaer. Den endelige betalingen går via EDIFACT betalingsformidling i en bank. Alle EDIFACT-meldingene er forhåndsdefinerte meldinger som sendes med elektronisk post.
Både sender og mottaker håndterer altså ODA-dokument og EDIFACT-meldinger. EDIFACT brukes når forhåndsdefinerte skjema utveksles, ODA når tekst og grafikk integreres i redigerbare eller ferdig formaterte dokument. ODA-dokument er beregnet for person-til-person-kommunikasjon, mens EDIFACT-meldinger prosesseres automatisk av program i mottakerens maskin og vises ikke nødvendigvis fram for en person (se kap. 2.6.2).
Det er ikke nødvendig med manuell innmating eller manuell oppdatering av data fra papirkopi til elektronisk form; all informasjonsflyt innenfor og mellom organisasjonene skjer elektronisk og standardisert. Det tar minutter å overføre informasjonen, i motsetning til dager med vanlig postgang. Til sammen gir dette en stor effektiviseringsgevinst for alle parter.
Dokumenthåndteringssystem lagrer dokumentet med struktur og innhold på et internt dokumentformat. Skal dokumentene i dag utveksles mellom dokumenthåndteringssystem fra ulike leverandører, må det, hvis mulig, lages oversettere til og fra de private dokumentformatene.
Det er to klassiske modeller som beskriver kommunikasjon mellom ulike (heterogene) system. Modellene er vist i figur 2. Metode 1 kan brukes for få system, men skal mange kommunisere på denne måten, er det svært problematisk. For hvert nytt system som introduseres, må det lages oversettere til og fra hvert enkelt av de eksisterende systemene. Som regel benyttes metode 2, som krever to oversettere for hvert nytt system som introduseres. Det vil da være mulig å kommunisere med alle de eksisterende systemene.
Metode 2 krever et avansert fellesformat som kan omfatte funksjonaliteten i de fleste eksisterende systemene. Når det gjelder dokumentformat brukes gjerne det leverandør-uavhengige dokument-formatet ASCII. ASCII med meget svake struktureringsregler kan brukes til å utveksle tekst, men er ubrukelig når det gjelder utveksling av dokumentets struktur (kapitler, seksjoner), figurer (bilder og grafikk) og fonter (fet skrift, kursiv).
Innen datakommunikasjon ellers er det eksempler på at industristandarder eller "de facto-standarder" har fått status som fellesformat (jfr. TCP/IP). IBMs DCA-format har fått en viss utbredelse. Likevel er det ingen industristandarder som har fått like stor anerkjennelse som ODA. I tillegg er ODA en internasjonal standard, hvor "alle" har fått lov til å være med på utviklingen. ODA er en internasjonal standard også i den forstand at standarden støtter en rekke språk og kulturelle krav. Dessuten vil et standardisert fellesformat som alle har tilgang til, fremme den frie konkurransen mellom leverandørene slik at de kan delta i utviklingen av nye produkt på likt grunnlag.
Dagens utvikling av ODA-produkt er stort sett basert på intern dokumentarkitektur og internt dokumentformat med en oversetter til ODA. ODA-formatet utveksles gjerne med elektronisk post (X.400). Morgendagens system vil kanskje i større grad være "rene" ODA-produkt, hvor det interne dokumentformatet er direkte basert på standarden. Slike produkt koster mer å utvikle, men vil være mer effektive ved sending og mottak, og vil inneholde all funksjonalitet i ODA.
Office Document Architecture ble vedtatt som internasjonal standard ISO 8613 i 1989, og CCITT (Televerkenes internasjonale standardiseringsorganisasjon) publiserte Open Document Architecture som T.410-serien i CCITT 1988 Blue Book. Den eneste praktiske forskjellen mellom disse standardene, som er et resultat av et samarbeid mellom ISO og CCITT, er at ISO støtter et overføringsformat i SGML-syntaks (ODL) i tillegg til ODIF.
Det er definert tre innholdstyper i ODA-standarden anno 1989: tekst, raster-grafikk og geometrisk grafikk. De tre innholdstypene refererer henholdsvis til internasjonale standarder for tegnkoder og fonter, CCITT-standarder for faksimile-koding og standarden Computer Graphics Metafile (CGM).
Flere typer medier integrert i ett dokument kalles for multimediadokument, og ODA er derfor en standard for beskrivelse av multimediadokument.
Standarden skiller klart mellom dokumentets struktur og dets innhold. Fordelene med å skille innholdet fra strukturen er bl.a. at det er mulig å spesifisere strukturen til et dokument uten å spesifisere innholdet, og vice versa. Siden det er et klart definert grensesnitt mellom strukturen i dokumentet og dets innhold, kan standarden i prinsippet lett utvides til bruk for enhver form for innhold. Dette er viktig i en standard hvor nye innholdstyper ganske sikkert vil bli inkludert i framtida.
Et ODA-dokument kan betraktes fra en logisk synsvinkel eller fra en layout-synsvinkel (se figur 3). Fra den logiske synsvinkelen er dokumentet sammensatt av logiske komponenter, f.eks. kapitler, seksjoner, avsnitt, fotnoter, figurer og figurtekster. Fra den layout-messige synsvinkelen vil dokumentet bestå av layout-komponenter som beskriver hvordan innholdet er fordelt over sider, og hvordan deler av innholdet er posisjonert på sidene.
Den åpne dokumentarkitekturen ODA gjør det mulig å representere dokumentets logiske struktur og dets layout-informasjon i tillegg til selve innholdet.
Layout-strukturen angir sammenhenger mellom layout-komponenter i dokumentet. Layout-komponentene er forhåndsdefinert av ODA som "side", "ramme" og "blokk", og angir innholdets plassering i dokumentet. Strukturen er hierarkisk ordnet.
Figur 4 viser eksempel på layout av en side av et dokument. Rammer brukes til å dele sider inn i områder, f.eks. en eller flere kolonner av tekst. Rammer er noe brukeren velger om hun vil ha med, og det er mulig å plassere rammer inne i hverandre. Blokker brukes ved plasseringen av selve innholdet. Generelt brukes blokker til å skille deler av innholdet som har ulike karakteristikker, f.eks. tekst og grafikk eller ulike tekstavsnitt.
Logisk struktur angir tilsvarende sammenhenger mellom dokumentets logiske komponenter. Mens ODA i layout-strukturen tilbyr byggeklossene side, ramme og blokk, sier standarden ikke noe om hva slags objekter som kan brukes i en logisk struktur. Det er brukeren som bestemmer hvilken type komponenter som skal inngå i en logisk struktur.
Et dokument kan ganske enkelt være en rekke avsnitt med tekst, eller det kan arrangeres i kapitler, seksjoner og vedlegg. Dette kan brukeren bestemme ved å definere den logiske strukturen hun ønsker. Et eksempel er vist i figur 5. Basisobjektene i den hierarkiske trestrukturen (f.eks. Dato) refererer til konkrete innholdsdeler (f.eks. "18/8..").
En konkret innholdsdel refereres altså både av en logisk basiskomponent (f.eks. avsnitt) og en layout basiskomponent (blokk) (jfr. logisk og layout synsvinkel på innholdet i et ODA-dokument).
I ODA er det mulig å lage et mønster eller en mal for hvordan et dokuments logiske struktur og layout-struktur skal være. Fra den generelle malen kan man deretter hente retningslinjer for å lage det spesifikke dokumentet med konkret innhold. (ODA-terminologien er "generisk struktur" og "spesifikk struktur".) Malen er en hierarkisk ordnet struktur og består av logiske komponenter (generisk logisk struktur) og layout-komponenter (generisk layout-struktur).
Slike maler vil kunne finnes for f.eks. brev, prosjektnotater, framdriftsrapporter, søknads- og rapporteringsskjema. Malen vil definere de enhetene som dokument av denne typen vil bestå av (hvor på siden tittel og forfatter skal plasseres, hvilke fonter og andre layout-spesifikasjoner som skal benyttes for de enkelte komponentene, osv.). Når en bruker skal lage et dokument, vil hun angi en mal som presenteres på en skjema-aktig måte. Deretter kan hun raskt og effektivt redigere inn teksten og andre data som er spesielt for dette dokumentet. Faste tekster som f.eks. "Forfatter:" og "Tittel:" vil være innholdet i malen. En mal kan også være friere og gi brukeren valget mellom flere alternativer; det er opp til den enkelte applikasjon hvordan maler benyttes under utformingen av et dokument.
Dersom den generiske strukturen eller malen finnes både hos sender og mottaker av et ODA-dokument, kan man effektivisere overføringen ved bare å sende det konkrete dokumentet laget ut fra malen.
Et ODA-dokument kan sendes og mottas på tre former:
Mottakerens utstyr og behov avgjør valg av overføringsformat.
ODA bruker X.400 som et naturlig overføringsmedium siden X.400 beskriver person-til-person-kommunikasjon. Selve overføringsformatet for ODA-dokument kalles ODA Interchange Format (ODIF) og er definert i henhold til protokollspråket ASN.1. ODA gjør det mulig å sende elektronisk post med struktur på innholdet, og kan derfor kalles en verdiøkende tjeneste for X.400.
EDIFACT-dokument bruker også X.400 som kommunikasjonsbærer. Siden EDIFACT-meldinger er beregnet for program-til-program-kommunikasjon, er EDI integrert med X.400 på et lavere nivå slik at meldingen sendes og mottas mellom spesielt dedikerte prosesser (EDI Messaging System User Agent), og disse kommuniserer ved en spesiell EDI-protokoll (P-EDI). Figur 6 viser forskjellen mellom transport av ODA/ODIF og EDIFACT i X.400.
Standard Generalized Markup Language (SGML) ble vedtatt som ISO-standard i 1986 og definerer et språk for å strukturere dokument. SGML er beregnet for brukere som primært er interessert i den logiske beskrivelsen av et dokument, og kan derfor sammenliknes med ODAs spesifikke logiske struktur. Layout og presentasjon av dokumentet er definert som en del av applikasjonsprosedyren utenfor standarden.
SGML er ikke i seg selv et utvekslingsformat, men et verktøy for å definere utvekslingsformat for spesielle applikasjoner. SGML er derfor mindre restriktiv enn ODA, som inneholder definerte funksjoner. I tillegg kan SGML ha alle typer innhold. SGML-dokument kan imidlertid bare utveksles mellom parter som støtter samme applikasjon.
SGML har sterk støtte blant annet fra grafisk idustri, og mye av kritikken mot ODA går ut på at ODA ikke er god nok mht. typografi og layout. ODA ble da også opprinnelig utviklet for beskrivelse av typiske "kontor"-dokument.
Hovedforskjellen mellom ODA og SGML er altså at ODA gir mulighet for å utveksle dokument med begrenset funksjonalitet mellom partnere tilknyttet et åpent nettverk. SGML dokument kan bare utveksles mellom definerte applikasjoner, men har til gjengjeld ingen begrensninger mht. funksjonalitet innebygget i standarden.
I tillegg til utvekslingsformatet ODIF har ODA et utvekslingsformat som kalles Office Document Language (ODL). Dette spesifiserer en SGML-koding av et ODA-dokument og representerer "linken" mellom ODA og SGML.
Standard Page Description Language (SPDL) er en standard som er under utvikling og er ment å skulle supplere SGML. SPDL er et språk for å beskrive formaterte dokument, og kan sammenliknes med ODAs spesifikke layout-struktur.
Document Style Semantics and Specification Language (DSSSL) er et språk som beskriver oversettelsen fra et SGML-dokument til et SPDL-dokument. DSSSL kan sammenliknes med mal for layout i ODA.
EDIFACT-formatet er beregnet for utveksling av informasjon mellom applikasjoner, f.eks. av fakturaer og skjema. Informasjonen består av selve innholdet, dets typer og verdier.
ODA/ODIF er beregnet for utveksling av generelle dokument, hvor det endelige målet er brukeren. Det som overføres er selve innholdet og innholdets struktur for videre bearbeidelse eller presentasjon hos mottaker.
EDIFACT-dokumentet inneholder ingen beskrivelse av layout og presentasjon av dokumentet. Mottakerens applikasjon må tolke innholdet og selv sørge for evt. formatering og presentasjon av dokumentet for brukeren.
EDIFACT-formatet er derfor enklere enn formatet på et ODA-dokument. Typene er predefinert i større grad enn i et ODA-dokument, og er spesielt rettet mot utveksling av faste typer innhold.
ODA er en basisstandard som kan dekke funksjonaliteten fra de enkleste tekstbehandlingssystem til de mest avanserte desktop publishing-systemene. For å kunne utveksle dokument som ikke trenger den fulle ODA-funksjonaliteten på en standardisert måte, er det blitt laget funksjonelle standarder, såkalte profiler, som spesifiserer utvalgte deler av standarden. Disse kalles Dokumentapplikasjonsprofiler (DAP-er).
DAP-ene standardiseres av ulike organisasjoner, bl.a. CCITT, ISO og CEN/CENELEC (se kapittel 5.1.2 for nærmere beskrivelse av de ulike aktivitetene). The European Workshop for Open Systems (EWOS) har definert Q-serien av profiler; Q.111, Q.112, Q.113 og Q.121, og disse er vedtatt som europeiske pre-standarder av CEN/CENELEC, og er derfor foreløpig mest stabile og mest brukte.
Teledirektoratets Forskningsavdeling og Norsk Regnesentral distribuerte i mars 1990 et spørreskjema til et antall kommersielle bedrifter og forskningsinstitusjoner som vi antok arbeidet med produkt eller prototyper basert på CCITT- og ISO-standarden Open (eller Office) Document Architecture (ODA).
Spørreskjemaet ble distribuert for å belyse leverandørsiden av dette bestemte markedssegmentet og å se på hvordan markedet sannsynligvis vil utvikle seg. Vi var spesielt interessert i eksisterende og planlagte produkt som involverer ODA, og når slike produkt blir kommersielt tilgjengelige. I tillegg ønsket vi å undersøke leverandørenes nåværende og planlagte bruk av ODA.
Dette kapittelet oppsummerer resultatet av spørreundersøkelsen. Spørreskjemaet slik det ble distribuert er inkludert som vedlegg A.
Undersøkelsen var rettet mot en utvalgt gruppe av bedrifter som tidligere hadde vist interesse for, eller som vi kjente til utviklet ODA-orienterte produkt. Bedriftene og navnene som vi sendte spørreskjemaet til, ble samlet inn fra deltakerlister på ODA-orienterte konferanser og ISOs og CCITTs arbeidsgrupper. Vi sendte også til andre som vi visste var aktive på dette bestemte området. Spørreskjemaene ble hovedsakelig adressert direkte til personer i forsknings- og utviklingsavdelingene i bedriftene. Undersøkelsen var begrenset til utviklingsorienterte bedrifter. Brukere og organisasjoner som er mer opptatt av å bygge opp infrastruktur, ble ikke tatt med.
Det ble totalt sendt ut 70 spørreskjema, og vi fikk tilbake 25 svar. Noen av disse svarene kom fra bedrifter som hadde fått spørreskjemaet videreformidlet fra andre. Av de 70 spørreskjemaene som ble sendt ut, ble 44 sendt til bedrifter i Europa, 14 i Nord-Amerika og 12 i Asia. Av svarene kom 18 fra Europa, 3 fra Nord-Amerika og 4 fra Asia. Det er interessant å merke seg at det ikke bare var en betydningsfull europeisk dominans i utsendelsene av spørreskjema (63%), men at også svarprosenten fra Europa var klart best (40%). Til sammenlikning svarte 33% av de asiatiske bedriftene og 21% av de nord-amerikanske.
Av de som svarte, indikerte 20 (80%) at de holdt på å utvikle og/eller markedsføre produkt som involverte ODA, mens 4 (16%) svarte at de ikke utviklet ODA-produkt. En indikerte at dette var bedriftshemmelig informasjon, og at han derfor ikke kunne svare. Han besvarte imidlertid de fleste andre spørsmålene i spørreskjemaet.
Tatt i betraktning at vi sendte ut spørreskjema til en utvalgt gruppe, så synes vi den gjennomsnittlige svarprosenten er noe skuffende. Vi kan bare spekulere på hvorfor noen bedrifter som gitt har sin tilslutning til ODA og som det er allment kjent at utvikler ODA-produkt, ikke har svart. En mulig forklaring er at informasjon om produkt som er under utvikling er ansett som bedriftshemmeligheter.
I tillegg til de 20 leverandørene av ODA-baserte produkt som vi ble kjent med gjennom spørreundersøkelsen, fikk vi kontakt med ytterligere 10 leverandører som presenterte ODA-produkt på CeBIT'90 messen i Hannover.
Vi gjennomførte også et søk etter ODA-baserte produkt i "Dialog Information Retrieval Service PTS New Products Announcements " databasen. Denne databasen inneholder en presentasjon av alle typer nye produkt og tjenester som er offentliggjort av bedrifter og deres markedsføringsavdelinger. Vi brukte søkeordene "ODA", "Office Document Architecture" og "Document Architecture".
Dette søket frembrakte 21 relevante treff fra ni ulike bedrifter, alle lokalisert i USA. De fleste av disse var kunngjøringer fra forskjellige bedrifter som aktet å støtte DECs Compound Document Architecture (CDA), som er basert på ODA. Bare to treff angikk ODA direkte. En av disse kunngjøringene var fra Interleaf, som annonserte at deres publishing-pakke kunne utveksle komplekse dokument med andre publishing-system som brukte ODA-standarden. Den andre var fra Tauton Engineering som annonserte et regelbasert system for automatisk å konvertere filer som inneholder tekst fra ulike tekstbehandlingssystem over til strukturerte dokument. Det støtter flere ulike dokumentarkitekturer, inkludert SGML og ODA.
Vi fant denne dreiningen mot USA og DECs CDA i Dialogs database for nye produkt litt underlig. En sannsynlig forklaring kan være at europeiske bedrifter av forskjellige årsaker ikke får registrert sine nye produkt i denne databasen, og at DEC har markedsført sitt CDA-konsept på en fremragende måte. I denne sammenhengen er det viktig å huske at konseptet bygger på ODA, og oppslutningen om CDA kan derfor sees på som en positiv mottakelse av de grunnleggende ideene ODA er basert på.
CCTA og DTI har kompilert en "OSI Products Report" (utgitt av Blenheim Online) som gir en oversikt over OSI-orienterte produkt fra 40 store IT-leverandører. I denne rapporten blir det opplyst at fire leverandører (British Telecom, Siemens, Unisys og Wollongong Group) har ODA-produkt pr. i dag (juni 1990), og at ytterligere fem (Bull, Nixdorf, Nokia, Rank Xerox og Wang) vil ha slike senest i 1991. Vi fikk desverre denne rapporten for sent til å kunne følge opp de bedriftene vi ikke allerede var i kontakt med.
Nedenfor er et sammendrag av resultatene fra spørreundersøkelsen.
Der er en høy grad av forpliktelse til bruk av OSI og ODA i svarene. 21 (84%) indikerte at deres firma hadde forpliktet seg til å benytte OSI, og to av disse svarte at firmaet også hadde forpliktet seg til andre kommunikasjonsarkitekturer (protokoller) enn OSI. De resterende fire hadde ennå ikke bestemt seg, eller de aktet å bruke OSI-produkt når disse fikk en bedre eller lik kvalitet sammenliknet med andre.
De som indikerte at de brukte andre protokoller enn OSI, listet opp ARPA/Internet protokoller (5 svar), IBMs SNA (3 svar), MAP (1 svar), TOP (1 svar) og CALS (1 svar).
Når vi tar i betraktning den utvalgte gruppen vi sendte spørsmålene til, så er ikke den sterke oppslutningen om OSI og ODA særlig overraskende.
Bare en besvarelse utelukket ODA for produktutvikling og foretrakk SGML i stedet. 13 besvarelser (54%) listet ODA som den eneste dokumentarkitekturen de vurderte. De som vurderte andre alternativer listet SGML (11 svar), IBMs DCA (5 svar) og/eller DECs CDA (4 svar).
Sju bedrifter indikerte at de for øyeblikket brukte ODA-baserte produkt (der alle var enten programvare utviklet for eget bruk, egenutviklede ODA-produkt eller -prototyper). Sju andre fastslo at de hadde planer om å ta i bruk ODA i framtiden, mens ni indikerte at ODA var ett av flere valg. En bedrift sa at de sannsynligvis ikke ville bruke ODA.
På spørsmålet om hvilke egenskaper ved ODA som var mest attraktive var svarene:
1. Et felles format for sammensatte dokument gjør det enkelt å utveksle dokument mellom ulike maskiner og programvareapplikasjoner (22 svar).
2. Brukere er i stand til å utveksle formateringsinformasjon så vel som innhold (14 svar).
3. ODA er utformet med tanke på utvidelser (12 svar).
4. ODA bruker en objektorientert arkitektur (11 svar).
5. Brukeren kan manipulere grupper av objekter (7 svar).
6. ODA kan i framtiden utvides til å støtte telekonferanse og videokonferanse (6 svar).
7. ODA støtter to utvekslingsformat: ODL og ODIF (4 svar).
I tillegg til disse punktene, la sju av de som svarte til sine egne forslag:
Det er interessant å legge merke til at de "åpne" aspektene ved ODA - muligheten til å utveksle dokument i et heterogent miljø - synes å være hovedattraksjonen ved ODA. Dessuten synes interessen for ODL å være ganske liten i vår undersøkelse.
Vi stillte også spørsmålet om hvilke egenskaper ved ODA som ikke var attraktive. Her var svarene:
1. Der er ingen (eller et svært begrenset antall) ODA-produkt på markedet (17 svar).
2. ISO 8613 / T.400 1989 mangler støtte for tabeller, matematiske likninger, "flytende illustrasjoner" og grafikk eksternt til dokumentet (12 svar).
3. Størrelsen og kompleksiteten til ODA (9 svar).
4. Det er umulig å utveksle dynamiske linker (hypermedia) når man bruker ODA som utvekslingsmedium (5 svar).
5. ODA mangler typografisk kvalitet i layouten (3 svar).
6. ODA mangler sofistikerte layout egenskaper (3 svar).
7. ODA tilfredsstiller ikke typografiske krav som f.eks. ulike orddelings- og justeringsalgoritmer (2 svar).
8. ODA støtter ikke annen grafikk enn CGM (som i hovedsak er en rasterbeskrivelse av vektordata) (0 svar).
I tillegg indikerte en at han fant det monopolet som han følte PODA-konsortiumet representerte, lite tiltrekkende.
En stor andel av de som svarte (68%), anser det begrensede antall ODA-produkt på markedet som et problem. I tillegg synes nesten halvparten (48%) at ODAs mangler når det gjelder f.eks tabeller, er lite tilfredsstillende. 36% er bekymret for størrelsen og kompleksiteten til ODA.
Mer overraskende er at bare et lite antall (12%) er bekymret over hvordan ODA tar hensyn til typografiske krav, noe som synes å være hovedkritikken av ODA i litteraturen - særlig når ODA blir sammenliknet med SGML.
Ingen indikerte at de fant ODAs grafiske format CGM mangelfullt; og flere la til at de var uenige i påstanden om at CGM hovedsaklig er en rasterbeskrivelse av vektordata. Denne påstanden dukket opprinnelig opp i en ellers grundig kritikk av ODA i "Seybold-rapporten" ODA: What is it? What is it good for? (The Seybold Report on Publishing Systems, 19:7, December 1989).
80% (20 svar) indikerte at de holdt på å utvikle et eller flere produkt som involverer eller støtter ODA. Disse produktene faller i følgende kategorier:
1. ODA-editor (13 svar).
2. ODA-verktøysett (ODA toolkit) (11 svar).
3. Filter/konverter (11 svar).
4. Dokumentdatabase (5 svar).
5. ODA testsystem (3 svar).
6. Internt dataformat for utveksling av komplekse datatyper ("clipboard") (3 svar).
7. Andre applikasjoner som bruker ODA som bærer av komplekse datatyper mellom heterogene system (2 svar).
8. API testsystem (1 svar).
9. Dokument-"skummer" (document browser) (1 svar).
10. Fax 4 testverktøy (1 svar).
11. Fax 4 transmisjonssystem (1 svar).
Etter å ha funnet bare to editorer, men elleve konvertere, utstilt på CeBIT'90, ble vi overrasket over at mer enn halvparten av dem som svarte utviklet ODA-editorer, mens det var færre (44%) som utviklet konvertere. Grunnen til dette antar vi må være at spørreskjemaet hovedsakelig ble adressert til personer i forsknings- og utviklingsavdelinger i de ulike bedriftene, og svarene kan være farget av dette (dvs. svarene reflekterer pågående forskning og forskningsinteresser i bedriftene). CeBIT er en fagmesse, der bedriftene er mer tilbøyelig til å vise produkt eller nesten-produkt. Siden ODA-editorer er mye mer komplekse å utvikle enn konvertere, så vil de ikke være kommet så langt at de kan vises offentlig.
Hvis denne forklaringen er korrekt, kan vi vente at konvertere vil fungere som en midlertidig løsning for å gjøre eksisterende programvare kompatibel med ODA. Disse konverterne vil bli erstattet av "ekte" ODA-system når de ODA-baserte kontorstøttesystemene som nå er under utvikling blir ferdige.
I mellomtiden vil konvertere være nødvendige. Besvarelsene vi har fått indikerer at det utvikles konvertere mellom ODIF og følgende proprietære tekstbehandlingssystem, tegnepakker og filformat:
Disse firmaene er alle franske og er tett knyttet til eller samarbeider med France Telecom. Det synes imidlertid å være to ulike konvertere. En med Bull som hovedutvikler, den andre utviklet av Epilog.
Fem av de som svarte indikerte at de aktet å bruke eller støtte både ODIF og ODL utvekslingsformat. En la til at han foretrakk ODL. De resterende (19) aktet bare å bruke eller støtte ODIF. Dette bekrefter hva vi fant ut tidligere: interessen for ODL synes å være heller liten i vår undersøkelse.
Dokumentapplikasjonsprofiler (DAP-er) lages av EWOS, CCITT og PAGODA. De har ulike navn på sine profiler (Q-serien, PM-serien), og profilene i de ulike seriene er ikke nødvendigvis 100% kompatible. De er imidlertid like nok til å bli betraktet som funksjonelt ekvivalente for vårt formål. For formaterte og prosesserbare former av dokument har de ulike seriene profiler for følgende tre nivå:
Det var også enkelte som støttet Q.121 (ren tekst, enkel logisk struktur og ingen layout-struktur) og DAP-er med betegnelser som er ukjente for oss (INTAP AE.1126, NIST, og Fax 4). To svarte at de ikke aktet å begrense sine implementasjoner til et bestemt sett av DAP-er.
Til nå har ODA/ODIF-dokument blitt utvekslet på flere ulike måter. "Standard" måte har vært å bruke X.400 (1984-versjonen) i samsvar med PODAs anbefaling. De som svarte på undersøkelsen listet imidlertid opp alle de følgende metodene. En ting å legge merke til er at alle som oppga at de hadde som hensikt å benytte 1988-versjonen av X.400, indikerte at den ikke ville være tilgjengelig før første kvartal 1991 (eller senere).
15. Ingen forpliktelser mht. kommunikasjonssystem (1 svar)
De mest ønskede utvidelsene til ODA var de som var nødvendige for å lage programvare for integrert kontorstøtte (dvs. tabeller, regneark og data). Et overraskende lite antall var opptatt av multimediautvidelser for lyd- og videoinnhold.
2. Regneark (14 svar).
Philips har utvidet sitt "AllRound Papyrus"-system med orddeling, "live links" og data fra regneark (som del av et sammensatt dokument).
Fuji Xerox mislikte de dårlige layout-mulighetene i ODA og kommenterte at "ODA trenger utvidelser til (eller modifisering av) layoutprosessen, men vi har ingen konkrete forslag".
Universitetet i Kent (Canterbury) har foreslått hypermedia-utvidelser til ODA og regner med å utvikle forskningsversjoner for å teste disse.
Bull S.A. arbeider med sikkerhet.
Den følgende oversikten over ODA-baserte produkt og prototyper er i all hovedsak basert på tre kilder: produktbeskrivelser og salgslitteratur som vi mottok som svar på vår spørreundersøkelse omkring ODA (se kapittel 3), de ODA-produkt og -prototyper som ble presentert på årets CeBIT-messe i Hannover, samt litteratursøk i databasen "Dialog Information Retrieval Service PTS New Products Announcements".
Alt i alt kjenner vi til, eller har vært i kontakt med, 32 bedrifter og forskningsinstitutt som driver utvikling i tilknytning til ODA. Vi fikk kontakt med 20 slike bedrifter gjennom vår spørreundersøkelse, og møtte 17 på CeBIT'90. Sju bedrifter var representert begge steder. Litteratursøket resulterte i 21 relevante treff fra ni forskjellige bedrifter. Imidlertid var de fleste av disse annonseringer fra forskjellige amerikanske bedrifter om produkt knyttet til, eller konstruert rundt, Digital Equipment Corporations Compound Document Architecture (CDA). CDA er et supersett av ODA, og er beskrevet i avsnitt 4.7. Kun to treff i litteratursøket dreide seg direkte om ODA, og de er inkludert i den alfabetiske oversikten nedenfor og i sammendraget over bedrifter og forskningsinstitutt (se tabell 1 under 4.33).
WOPODA (WOrd Processor for ODA) er et samarbeidsprosjekt mellom Apple Computer Inc. og Bull S.A.
WOPODA består av et sett med "C++" subrutiner og et høynivå "Application Programmers Interface" (API) som kan kalles fra applikasjonsprogram for å implementere en konverter mellom ODA-objekter og objekter innenfor proprietære tekstbehandlere.
Grensesnittet mot API-en er definert i C++, og den er tilgjengelig for en rekke operativsystem, inklusive Macintosh, MS-DOS og Unix.
WOPODA er en sentral komponent i en demonstrator som konverterer mellom "Microsoft Word" og ODA, som er implementert som en prototype av Apple for PODA-prosjektet. I denne konverteren ligger WOPODA i et lag mellom ICLs "SODA Object Manager" og Bulls "Microsoft Rich Text Format Converter" (se figur 7).
British Telecom viste en eksperimentell ODA-konverter (nivå 2 DAP, Q112) på CeBIT'90. Systemet var utviklet i C++ og basert på egenutviklede verktøy.
British Telecom har dessuten PC400, som er et ferdig produkt som understøtter Q111 (nivå 1 DAP).
4.3 Bull S.A. (Frankrike)
"Bull Q112 ODA Product Set" er et sett med verktøy som er utviklet i PODA-prosjektet. De forskjellige komponentene vil bli solgt som kommersielle produkt av Bull S.A. og inkluderer følgende elementer:
Alle priser i franske franc (FF). Egne priser for andre medlemmer av Esprit, forskningsstiftelser og universiteter.
Bull markedsfører også et tilsvarende system for ODA-profil Q111, beregnet på MS-Windows, MS-DOS eller Unix.
Copernique markedsfører Serveur 32, et integrert produkt som blant annet fungerer som en database-tjener (server) for arkivering og gjenfinning av ODA-dokument. Det bruker en klient/tjener modell bygget direkte på ROSE (Remote Operation Service Element) for å utveksle dokument på ODIF format direkte mellom arbeidsstasjon og tjener.
Copernique nevner også en ODA-editor og et ODA-verktøysett (ODA toolkit) som tilgjengelige produkt, men gir ikke noe mer informasjon om disse.
Danet har to ODA-relaterte produkt. Et ODA valideringssystem (OSITEST), og et ODA-verktøysett. Første versjon av begge produktene vil ventelig være kommersiellt tilgjengelig mot slutten av 1990 og vil understøtte Q111.
For å kartlegge aktivitetene i Deutsche Bundespost Telekom, hadde vi avtalt et møte med Gerhardt Vogt på CeBIT'90.
Deres ODA-implementasjon fraviker fra den normen som har blitt etablert av PODA, ved at den bygger på Teletex i steden for X.400. Vogt mente at i tillegg til Tyskland, arbeidet man med Teletex-basert ODA i sterrike, Frankrike, Italia, USA og Japan. Teletex-tjenesten kunne nå 60 000 adresser over hele verden (hvorav 30 000 i Tyskland).
Ellers dreide samtalen seg mye om framtiden for ODA. Vogt diskuterte muligheten for å integrere lyd og animering i dokument. Slike utvidelser ville ha en tidskomponent, og ville legge beslag på mye båndbredde. Vogt mente slike utvidelser ville kreve forbindelsesorienterte protokoller og B-ISDN.
I forbindelse med CeBIT'90 hadde vi et lengre møte med Malcolm Taylor, Jim Hodnett og Cato Rasmussen fra DEC, konsentrert omkring selskapets egen Compound Document Architecture (CDA).
Malcolm Taylor ga uttrykk for at selv om CDA er en proprietær arktitektur, og inneholder en rekke utvidelser i forhold til ODA (f.eks. "live links"), vil CDA være åpen mot ODA ved at CDA-baserte system vil kunne utveksle dokument med ODA-baserte system på måter som er transparente for brukerne. DEC regner CDA som et sentralt og strategisk produkt, og ville bygge denne arkitekturen inn i en rekke forskjellige DEC applikasjoner.
En sentral DEC-utvidelse er "live links". Live links er en mekanisme som knytter data generert av andre applikasjoner til dokument. Dette kan enten gjøres direkte, fra en ekstern applikasjon, eller via et "script" som kjører applikasjoner som genererer data i andre system og knytter dem til dokumentet i ditt eget system (se figur 8).
Jim Hodnett opplyste at CDA og "CDA/ODA Gateway" skal være i overensstemmelse med standarder, og at DEC arbeider i organisasjoner som NIST, ECMA, X/Open, EWOS og PAGODA for å sikre dette. DEC arbeider i ESPRIT sammen med Apple, Philips, Telesystemer, Ericsson og DuPont omkring ODA, SGML og EDI.
DEC vil understøtte samtlige definerte profiler som Q121, Q111, Q112 og Q113. Systemet bruker X.500 for å vedlikeholde og få adgang til informasjon om hvilke profiler kommunikasjonspartnere forstår.
I tillegg til ODA (og CDA) er systemet i stand til å håndtere SGML og IBMs DCA.
I omgivelsene til CDA befinner det seg en mekanisme som DEC kaller "Network Application Support" (NAS). Dette er en RPC-basert mekanisme hvor en sentral tjener (server) betjener diverse arbeidsstasjoner med ymse operativsystem (inklusive VMS, Unix, MS-DOS, OS/2 og MacIntosh) med beregningsintensive oppgaver. En typisk slik tjeneste ville være ODA-formatering.
DEC leverer et eget sett med verktøy, "CDA Toolkit", til tredjeparts utviklere. Dette settet med utviklingsverktøy har resultert i at CDA også understøttes av en rekke andre leverandører.
4.8 Eureka Software (USA)
"The CMU ODA Tool Kit" ble opprinnelig utviklet ved Carnegie Mellon University som en del av EXPRES prosjektet. Det blir nå distribuert av Eureka Software som fortsetter utviklingen av verktøysettet.
Det består av et sett av C-rutiner og en API som kan brukes av applikasjonsprogram til å opprette og prosessere ODA-dokument. Verktøysettet er særlig godt egnet til å bygge oversettere mellom ODA-formatet og interne format brukt av forskjellige tekstbehandlings- og publishing-system.
Inkludert i distribusjonen er:
Eureka Software holder for øyeblikket på med å oppgradere produktet til å inkludere attributter for geometrisk grafikk og full ODIF-støtte.
CMU ODA Tool Kit er "freeware". Typisk distribusjonskostnad vil være US$ 390.
France Telecom lister de samme tre produktene som SEPT (SEPT er et datterselskap av France Telecom), og i tillegg et ODA-verktøysett og en konverter mellom Microsoft Word ver. 4.0 og ODA Q.111 utviklet av Epilog for France Telecom. Dette er sannsynligvis samme programvare som brukes av OST (se 4.20 under).
På CeBIT'90 demonstrerte IBM et filter (basert på ICLs SODA) mellom ODA og IBMs egen Document Content Architecture (DCA).
Integrasjonen mellom ODA og DCA er komponenter i IBMs Information Interchange Architecture (IIA), som er et totalkonsept for utveksling av komplekse dokument. Det var uklart om ODA-filteret som ble demonstrert på CeBIT var tenkt å bli et produkt innen IIA-konseptet, eller om det bare var en interims-løsning for å vise at IBM "har" ODA.
For bedre å understøtte ODA i IIA har IBM utviklet noe de kaller for Mixed Object Document Content Architecture (MO:DCA). IBM hadde lite teknisk litteratur og ekspertise omkring IIA og MO:DCA til stede i Hannover. Fra den overordnede beskrivelsen vi har, virker det som om MO:DCA ligger langt nærmere ODAs arkitektur enn DCA gjorde. Blant annet deles et dokument nå opp i "logisk struktur" og "layout-struktur", slik at dokumentet kan utveksles i redigerbar form. MO:DCA påstås å være et supersett av ODA. Den kompatibilitet med ODA IBM satser på å tilby, er muligheter (via konvertere) til å utveksle dokument mellom IBMs system og system basert på ODA. IBM vil også utvikle tilsvarende konvertere mot SGML innenfor rammen av IIA.
ICL har arbeidet med ODA gjennom ESPRIT (European Strategic Programme for Research in Information Technology) og er en aktiv deltaker i PODA-prosjektet (Piloting ODA). Gjennom disse programmene har ICL samarbeidet nært med flere andre partnere -særlig Bull (se 4.3) og Siemens (se 4.26).
På CeBIT'90 demonstrerte ICL en løsning for utveksling av ODA-dokument som er basert på automatisk konvertering ved sending og mottak av dokument, og som støtter nivå 2 DAP-er (tekst, grafikk og bilder). Selve transporten av dokumentene er basert på X.400 elektronisk post. Dette systemet var integrert i ICLs kontorløsning OfficePower, og ventes lansert på markedet høsten 1990.
Integrert i OfficePower er også dokumentdatabasen PowerFile. Denne understøtter allerede en delmengde av ODA, og er planlagt oppgradert til å understøtte hele ODA.
I PODA-prosjektet har dessuten ICL stått for et sett med verktøy kjent som SODA Toolkit. SODA står for "Stored ODA". SODA er blitt benyttet av en rekke andre selskap som har deltatt i PODA-prosjektet. SODA implementerer en API til en database som kan brukes til å lagre ODA-attributter og -komponenter. API-en understøtter seleksjon, navigasjon og manipulasjon av dokument-objekter og -strukturer, samt kontroll over assosierte funksjoner.
4.12 Interleaf Inc. (USA)
Interleafs system for teknisk dokumentasjon, utviklet under Ultrix (Unix) på DECs VAXstation arbeidsstasjoner, er i stand til å utveksle dokument med andre system med ODA som basis.
Systemet ble demonstrert, sammen med to andre prototyper fra to andre utviklere, på "ACM Conference on Document Processing Systems" i Santa Fe, desember 1988.
Kokusai Denshin Denwa Company, Ltd. utvikler ODA Word, en ODA-editor profilert mot PM1 (nivå 1 DAP).
Kwangwoon universitetet i Korea rapporterte at de utvikler et verktøysett, en editor og en dokumentdatabase basert på ODA. I tillegg bruker de ODA som internformat for utveksling av komplekse datatyper.
De ga ingen detaljerte opplysninger om programvaren, og sa heller ingenting om tilgjengeligheten.
NCC (Natinonal Computing Center Ltd.) har spesialisert seg på ODA "conformance testing":
Dette er en full ODA "conformance tester", konfigurert til enhver DAP definert i ISO DAPPN. Den tester alle deler av ISO 8613 foruten ODL datastrømmer.
TODAC I inneholder også verktøy for feilfinning: ODACT - ren tekstrepresentasjon av dokumentbestanddeler, attributter og verdier; og EFODA Trace - stegvis utskrift fra en kjørbar versjon av den formelle spesifikasjonen av ODA-dokumentstrukturene.
TODAC I kjører på Sun 3 og 4 og krever 8 Mbyte. Systemet ble tilgjengelig i januar 1990 til en pris av 14000 for et års lisens. På CeBIT'90 ble TODAC I brukt til å støtte EurOSInet utstillingen.
Nixdorf tar sikte på integrere MHS, ODA og EDI (med X.400 som overføringstjeneste) med FTAM og X.500 katalogtjeneste i Nixdorf Computer Office Architecture (NCOA).
Sentralt i satsningen på ODA er en "ekte" ODA-editor kalt SDE (Standard Document Editor). Editoren er opprinnelig utviklet i samarbeid med TELES (se nedenfor) og TU Berlin, og finansiert av ESPRIT. I tillegg til ODA understøtter SDE også SGML ved at den håndterer både ODIF og ODL. For demonstrasjonen på CeBIT'90 var SDE profilert til Q112, men det ble opplyst at den understøttet hele ODA. Deter hittil lagt ned 25-30 årsverk på utviklingen, men produktet er langt fra ferdig.
SDE er i første rekke en WYSIWYG-editor, men i tillegg kan man se på og editere på den logiske strukturen som blir presentert som en trestruktur av logiske objekter som for eksempel kapittel og avsnitt. Denne objektorienteringen gjør at Nixdorf betegner editoren som "class driven". For å arbeide på rasterbilder og geometrisk grafikk er det integrert egne innholds-editorer.
SDE er hovedsakelig skrevet i C++, men brukergrensesnittet er implementert i Scheme (en LISP-dialekt). Nixdorf viste SDE under vindussystemet X (X11R3), OSF Motif og Unix system V, men det ble opplyst at den også var tilgjengelig på SunOS og andre BSD-avledede system. Systemet ble demonstrert på en 20 MHz 286 arbeidsstasjon (PWS-X) med 8 MByte primærlager. Den er imidlertid foreløpig bare en prototyp og virket både langsom og ustabil. For eksempel tok rotasjon av en linje tekst omlag et halvt minutt.
Videre oppgir Nixdorf at de planlegger å utvikle en konverter mellom ODA og deres eget kontorstøttesystem (Targon Office), og dets underliggende dokumentdatabase.
OCE markedsfører en laserskriver (Oce 6750) som tolker ODIF direkte.
4.18 Oki Technosystems Lab. (Japan)
Oki Technosystems Laboratory utvikler en ODA-basert japansk tekstbehandler som vil bli demonstrert på INTAP INE'91 (Interoperable Networking Event 1991) i Tokyo.
Olivetti utvikler et filter mellom sin egen editor Ibis og ODA. En prototyp ble demonstrert på CeBIT'90.
OST (Ouest Standard Telematique S.A.) markedsfører Dialog 400, et X.400 MHS system som integrerer flere kommunikasjonsstandarder (Videotex, T.61 Teletex, Telex, Fax) med forskjellige tekstbehandingssystem på mikromaskiner. Den støtter ODA ved å bruke tredjeparts (Epilog) ODA/PM1 kernel (nivå 1 DAP). ODA blir brukt som internt dataformat for utveksling av data mellom de ulike formatene.
Philips utvikler et omfattende kontorstøttesystem (AllRound PAPYRUS), som er bygget rundt ODA og støtter Q111 og Q112. Det kommer også til å støtte Q113 i nær framtid.
På CeBIT'90 møtte vi David Crocket og Anatol W. Kark fra Philips som snakket om en "native" ODA-editor (ODA Compound Document Processor) som Philips har utviklet som en del av AllRound PAPYRUS. Systemet benytter X.400 for overføring. X.400 kjører som en separat prosess og kommuniserer med ODA-editoren ved hjelp av "streams" (UNIX System V IPC mekanisme).
ODA-editoren er WYSIWYG, men den har ikke samme muligheter som Nixdorf/TELES SDE til å navigere i, se og redigere direkte på den logiske strukturen. Redigering av tekst og rasterbilder er integrert i editoren, mens redigering av geometrisk grafikk må gjøres av en separat PAPYRUS applikasjon og så inkluderes i dokumentet som "live links".
Systemet inneholder også konvertere til og fra ODA. Disse var foreløpig utviklet for vanlig ASCII tekst, Philips WP Document Architecture og Word Perfect.
Systemet er basert på Unix System V, men benytter et proprietært vindussystem (det skrives nå om for X). Det er skrevet i "klassisk" (K&R) C med makroer som gir en viss grad av objektorientering. Philips har selv utviklet alle de grunnleggende verktøy og grensesnitt for systemet (ASN.1 kompilatorer, API-er, ODA Toolkit, ODA Validation Suite, etc.). Det er enda ikke tatt noen beslutning om å markedsføre disse.
Både ECMA og X/Open arbeider med ODA API-er, og Philips overveier å bidra med sine API-er i dette arbeidet. Dessuten har IBM tatt initiativet til å etablere et konsortium for å definere standardiserte ODA API-er, og Philips vil sannsynligvis delta i dette.
Philips anser ODA som et svært strategisk viktig produkt. EF-kommisjonen kommer til å insistere på bruk av ODA i årene som kommer, og i USA vil GOSIP etter all sannsynlighet snart spesifisere ODA i tillegg til SGML.
Editoren til Philips var langt mer et ferdig produkt enn Nixdorf/TELES' SDE. Systemet er allerede satt i prøvedrift innenfor den Canadiske statsadministrasjonen, og Philips forventer alminnelig lansering når systemet er flyttet fra egenutviklet vindussystem til X. Dette betyr sannsynligvis ultimo 1990.
Philips anslo at mellom 250 og 300 årsverk var gått med til å utvikle AllRound PAPYRUS, hvorav 50-60 på ODA-editoren.
Rank Xerox har utviklet et filter mellom sin egen editor ViewPoint og ODA. En prototyp ble vist på EurOSInet-standen på CeBIT'90. I likhet med alle andre filtre på EurOSInet-demonstrasjonen var også dette basert på Q112. Rank Xerox hevdet imidlertid å være i stand til å håndtere Q113.
RC International er et firma dannet av ICL Danmark og Regnecentralen. Kontorstøttesystemet til ICL, OfficePower, bruker ODA som et internt "clipboard" og til kommunikasjon med andre system ved hjelp av X.400 elektronisk post. Programvaren er i henhold til PODA-spesifikasjoner og vil være på markedet høsten 1990.
CCITT har definert en "DAP for utveksling av gruppe 4 faksimiledokument" (T.503, 1988). Sema Group utvikler ODA-orienterte produkt basert på denne DAP-en.
SEPT (Service d'Etudes Communes des Postes et Telecommunications) er et datterselskap til France Telecom som driver med forskning. Når det gjelder ODA er de involvert i følgende aktiviteter:
Siemens understøtter ODA innenfor rammen av OCIS (Office Communications & Information Services).
Siemens demonsterte på CeBIT'90 en konverter (SICODA) mellom sitt eget tekstbehandlingssystem HIT (og tegnepakker SIDRAW og SICHART) og ODIF. Konverteren understøtter PODA-spesifikasjonene og Q112, og er integrert i tekstbehandlingssystemet. Utveksling av dokument kan foregå med disketter, FTAM, Teletex eller X.400. Disse overføringsmekanismene er imidlertid ikke integrert i HIT. SICODA er implementert i C og går under Siemens' variant av Unix System V (SINIX), og er også planlagt for MS-DOS og BS2000.
Konverteren vil dessuten kunne leveres for tekstbehandlingssystemene OASE og ComfoTex. Siemens regner med å kunne lansere SICODA som produkt i månedsskiftet mai/juni 1990.
I sitt svar på spørreundersøkelsen indikerte Siemens at de var i ferd med å utvikle en "ren" ODA-editor, men gav ingen flere opplysninger om denne.
4.27 Tauton Engineering Inc. (USA)
Tauton Engineering markedsfører et system (MarkIt/MarkUp) som leser dokument fra diverse tekstbehandlingssystem og konverterer disse til strukturerte dokument basert på gjenkjenning av tekststrukturer og regler.
Brukere kan selv tilpasse systemet til egne tekstbehandlingssystem, dokument og dokumentstiler ved å legge inn egne regler. Systemet leveres med ferdig regelsett for en rekke populære tekstbehandlingssystem. Det er i første rekke orientert mot SGML, men inneholder også ferdig regelsett (konverter) fra SGML til ODA/ODIF. Produktet finnes på mikromaskiner, og koster US$ 595.
Vi møtte TELES på CeBIT'90. De deltok imidlertid ikke i EurOSInet-demonstrasjonen hvor de fleste andre ODA-leverandørene viste at de kunne kommunisere med hverandre. Isteden hadde de sin egen stand hvor de bl.a.viste et avansert multimedia konferanse- og kommunikasjonssystem (DIDAMES) utviklet under RACE-programmet.
For dokumentutveksling i DIDAMES hadde de i samarbeid med Nixdorf og TU Berlin utviklet en ren ODA-editor. Dette er den samme editoren som den Nixdorf demonstrerte (under navnet SDE) på EurOSInet-standen, men TELES demonstrerte en nyere versjon. Den ble vist på en 68030-basert UNIX arbeidsstasjon (Sun 3/80). Ytelsen virket langt bedre enn hos Nixdorf (for eksempel gikk rotasjon av tekst på et par sekund), men denne optimaliserte versjonen var svært ustabil.
Det svenske televerket satte tidlig i 1990 i gang med to utviklingsprosjekt rettet direkte mot ODA:
Systemet blir utviklet i C under Unix, og det ventes brukt 3000 timer på utvikling og 300 timer på testing. ODASM og ODA/ODIF moduler fra SODA blir kjøpt inn så vel som testverktøy fra NCC.
Systemet skal utvikles i C under Unix, og det ventes brukt ca. 3500 timer til utvikling og testing.
UCL (University College London) har som en del av ESPRIT-programmet utviklet et filter mellom ODA og en multimedia-editor (Slate) fra BBN (Bolt Beranek & Newman).
Universitetet i Kent (Canterbury) arbeider med et verktøysett, en editor og en dokumentdatabase basert på ODA. Denne utviklingen er del av et forskningsprosjekt og derfor ikke rettet mot et spesielt marked (eller knyttet til spesielle tidsfrister).
Unisys har utviklet en ODA utskriftstjener (printserver). Den konverterer mellom ODIF og Postscript, og gjør altså en standard Postscript-skriver i stand til å skrive ut ODA-dokument. Utskriftstjeneren er basert på ISODE og ICLs SODA.
I tabell 1 gis en samlet oversikt over de ODA-produktene som er diskutert i denne rapporten.
Siden ODA er vedtatt og publisert, arbeider standardiseringsorganisasjonene nå med følgende områder:
ISO og CCITT utvikler et rammeverk for framtidige tillegg i ODA-standarden. Det er viktig at utvidelser av standarden ikke skal forårsake inkompatibilitet med dagens standard, og at utvidelser kun skal resultere i økt funksjonalitet.
Planlagte og igangsatte utvidelser er bl.a.:
Som nevnt i kapittel 2.7 "Funksjonelle standarder", arbeider flere organisasjoner samtidig med definisjon av funksjonelle standarder eller profiler for ODA. Vi vil i det følgende gi en kort oppsummering av arbeidet og si litt om status.
Den såkalte Q-serien fra EWOS er godt etablert i Europa og definerer profiler som er lagt til grunn for dokumentprofiler i UK GOSIP, SOSIP, forslagene til den Nordiske OSI Profilen og NOSIP. Q.111 er vedtatt som europeisk pre-standard ENV 41509 og Q.112 er vedtatt som europeisk pre-standard ENV 41510.
Framtiden til Q.113 synes noe mer uviss, da det er usikkert om funksjonaliteten er tilstrekkelig. Q.113 har for øvrig sitt forbilde i en NIST-profil. NIST (US National Institute of Standards and Technology) er den amerikanske standardiseringsorganisasjonen som bl.a. har definert US GOSIP.
CCITT bidrar med den såkalte PM-serien og T.500-serien av rekommandasjoner. PM-serien er under utarbeidelse og vil erstatte noen av de tidligere definerte CCITT-profilene i T.500-serien, f.eks. vil PM-11 erstatte T.502.
Utarbeidelsen av PM-11, PM-26 og PM-36 er koordinert med ISOs profiler, men serien er ikke helt kompatibel med Q-serien. Profilene er oppoverkompatible, dvs. PM-11 er inneholdt i PM-26, som igjen er inneholdt i den mest omfattende profilen, PM-36. Arbeidet med PM-11 og PM-26 er avsluttet i CCITT, og profilene ventes vedtatt som standarder i løpet av 1990. Arbeidet med PM-36 vil pågå til oktober 1990, og profilen ventes vedtatt som standard i mars 1991.
Tilsvarende profiler har i ISO-sammenheng fått betegnelsen CORE. Disse profilene utarbeides av PAGODA (Profile Alignment Group for ODA).
Når det gjelder internasjonale ODA-aktiviteter må spesielt ESPRIT-PODA og EXPRES nevnes. ESPRIT-PODA (European Strategic Programme for Research and Development in Information Technology - Piloting of ODA) er et europeisk samarbeid. De opprinnelige deltakerne var ICL, Bull, Siemens, Olivetti og OCE. Nå er prosjektet utvidet og tre nye deltakere er kommet med: British Telecom, Apple og IBM.
EXPRES (Experimental Research in Electronic Submission) er et amerikansk prosjekt hvor hovedaktørene er Carnegie Mellon University og University of Michigan i samarbeid med flere andre organisasjoner, deriblant NIST.
Prosjektene har flere fellestrekk: å demonstrere bruken av ODA til å utveksle informasjon mellom heterogene system, å utvikle dokumenthåndteringssystem som fullt ut utnytter ODAs potensiale og å videreutvikle ODAs egenskaper.
ISO samarbeider med andre organisasjoner om å utvikle metoder og verktøy for å teste ODA-dokument. En sentral organisasjon i dette arbeidet er National Computing Center (NCC).
Formelle spesifikasjoner er også viktig i arbeidet med å lage verktøy for testing. Dette har i hovedsak foregått ved Gesellschaft fur Mathematik und Datenverarbeitung (GMD) og NCC.
Alcatel STK har ODA-aktiviteter i forbindelse med RACE 1038 (Multimedia Communication, Processing and Representation) og forskningsoppdrag for TF (Multimedia system Audio/Video). Sentralt i disse prosjektene er kommunikasjon av dokument bestående av tekst, stillbilder, vektor-grafikk, audio og video. Hypermedia er valgt som konsept for integrasjon av uavhengige informasjonsenheter av overnevnte typer. Alcatel STK er opptatt av standarder for utveksling av dokument og vurderer om ODA er aktuelt internt og i såfall hvordan og når. I forbindelse med egne aktiviteter har Alcatel STK også sett på "CMU ODA Tool Kit" og "CMU Andrew Tool Kit".
Kontaktpersoner:
Lars Ritland og Frode Haug Alcatel STK
Postboks 60 Økern 0508 Oslo 5
Telefon: (02) 63 76 51 (Ritland)
(02) 63 75 93 (Haug)
Telefax: (02) 63 84 97
Epost: ritland@stku01.uucp
haug@stku01.uucp
MIA-prosjektet har vært utført i samarbeid med Teledirektoratets forskningsavdeling.
Rapporter:
STF14 A86054, "MULTIMEDIA Telematic Services - Requirements to Terminal Design and Implementation", (1986-11-12). Prototyper og standarder for utveksling av multimedia informasjon (bl.a. ODA) beskrives.
STF14 A87044, "MULTIMEDIA Prototype System Detail Specification", (1987-07-06). Detaljspesifikasjon av MIA.
STF14 A88016, "MIA - Multimedia prototype system" (1988-04-26). Beskrivelse av prototyp og programkode.
Kontaktperson:
Marit Kjøsnes Natvig
ELAB-RUNIT
7034 Trondheim
Telefon: 07-597073
Telefax: 07-532586
Våren 1989 arbeidet ELAB-RUNIT med et prosjekt finansiert av NTNF, "Informasjonssikkerhet", som omfattet en mindre, ODA-relatert aktivitet. Aktiviteten var rettet mot å se om eksisterende standarder (evt. utkast til standarder) inneholder sikkerhetsattributter eller liknende som kan brukes til å oppnå ulike sikkerhetsrelaterte funksjoner (f.eks. konfidensialitet i meldinger, autentitet av meldinger).
Rapport: STF40 A90082, "Security issues in document handling (ODA)" av Bente G. Andersen og Norvald Stol.
Kontaktperson:
Bente G. Andersen
ELAB-RUNIT
7034 Trondheim
Telefon: 07-592659
Telefax: 07-594302
Epost: Bente.Andersen@Elab-Runit.Sintef.no
FORUT har arbeidet med medisinsk informasjonsutveksling basert på ODA.
Kontaktperson:
Thorill Antonsen
Forhåpningen 21B
Postboks 2806 Elverhøy
9001 Tromsø
Telefon: (083) 80 150
Telefax: (083) 82 420
Hovedfagsstudenten Jon Urdal er tilknyttet Grafisk Institutt i Oslo. Hovedoppgaven hans er relatert til SGML og ODA og heter "En modell for elektronisk informasjonsutveksling i aviser". Det skal lages en modell for hvordan aviser kan tilby tilleggstjenester i form av selektiv elektronisk publisering av redaksjonelt stoff og annonser. Datamodellen i prosjektet er basert på SGML-spesifikasjoner, mens en alternativ spesifikasjon er basert på ODA. Modellen for elektronisk informasjonsutveksling i aviser skal lagre instanser av de ulike dokumentstrukturene i en dokumentdatabase. Prosjektet skal sluttføres i 1990.
Kontaktperson:
Jon Urdal Grafisk Institutt
Forskningsparken Gaustadalleen 21 0371 Oslo 3
Telefon: (02) 95 85 50 / 95 85 78 Telefax: (02) 60 28 18
Epost: ju@gi.no
Ved Gruppe for informasjonssystemer, Institutt for datateknikk og telematikk (IDT), Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim, drives flere ODA-relaterte aktiviteter.
Aktivitetene rundt ODA-standarden er stort sett orientert mot å forstå standarden og å bruke standarden i kontorstøttesystem. Aktivitetene foregår i form av studentarbeid (dvs. prosjekt-, hovedoppgave- og dr.ing.-arbeid). ODA-standarden har også vært tema for forelesninger i noen av systemeringsfagene ved IDT.
Gruppe for informasjonssystemer ved IDT har nylig fått en ODA-applikasjonspakke, BULL/ICL ODA Toolkit, som er utviklet ved BULL og ICL. Applikasjonspakken skal utprøves og brukes i undervisning og forskning.
Dette er en hovedoppgaven hvor kandidaten Steinar Hjellevik skal konstruere en konverter som konverterer et Word Perfect-dokument til ODA/ODIF-format og omvendt. Arbeidet avsluttes medio juni 1990.
Magne Bække har skrevet "Håndtering av tekstinnhold i et ODA-dokument på skjermen", rapport for prosjektarbeid vår 1990, IDT, NTH, (23 sider).
Rapporten inneholder bl.a. krav- og konstruksjonsspesifikasjon og et konstruksjonsforslag til en ODA-editor.
Jianhua Yang har skrevet doktoravhandlingen: "Computer-based document processing in office information systems", dr.ing.-avhandling, NTH 1989:52, IDT-rapport 1989:40, NTH-Trykk, 1989 (284 sider).
Avhandlingen inneholder bl.a. introduksjon til ODA-standarden, og et forslag til hvordan man kan integrere dokumentprosesseringsregler i ODA-dokument, for å lage ODA-standardiserte intelligente dokumentsystem.
Bård Kjos og Espen Osjord har skrevet "LaTeX-ODA-LaTeX converter", rapport for prosjektarbeid vår 1989, IDT, NTH (107 sider).
Rapporten inneholder bl.a. et forslag for hvordan man skal konvertere mellom et LaTeX-formatert dokument og ODA/ODIF-formatet.
Arne Mjøs har skrevet hovedoppgaven "ODA konverter for FrameMaker", vår 1989, IDT, NTH (158 sider + vedlegg).
Denne hovedoppgaven er skrevet i nært samarbeid med Teledirektoratets forskningsavdeling (TF) på Kjeller. Rapporten inneholder bl.a. konstruksjonsspesifikasjonen til en ODA-konverter for FrameMaker og implementasjonsarbeidet som er utført.
Kontaktperson:
Førsteamanuensis Jianhua Yang
Institutt for datateknikk og telematikk Norges Tekniske Høgskole 7034 Trondheim Telefon: (07) 59 36 77 Telefax: (07) 59 44 66
Epost: yang@idt.unit.no
ODA-relaterte aktiviteter ved NR har vært oppdragsforskning for Teledirektoratets forskningsavdeling ved Kjeller og i Tromsø, samt deltakelse i internasjonalt standardiseringsarbeid. Aktivitetene har pågått siden 1988.
NR utviklet i samarbeid med TF et multimedia system (MIA) for dokumenthåndtering og overføring, basert på ODA og X.400. NR hadde spesielt ansvar for lagring og arkivering av ODA-dokumentene mot en database, overføring av dokument via EANs X.400-implementasjon og det vindusbaserte grensesnittet mot brukeren. Den interne lagringsstrukturen var basert på ODA og ASN.1-verktøyet i ISODE.
Rapport: "MIA 3.2 - Multimedia prototype system", NR-rapport nr. 830, 1989.
Prosjektet "En referansemodell for utveksling av medisinsk informasjon" vurderte bruk av ODA i sammenheng med utveksling av medisinske dokument. Prosjektet ble utført i samarbeid med TF i Tromsø, Fornebu Legesenter, Regionalsykehuset i Tromsø og Infodoc A/S.
Prosjektet utviklet en referansemodell for utveksling av medisinske dokument basert på ODA og en prototyp-implementasjon av et system for overføring av slike dokument ble beskrevet.
Rapport: "A reference model for health care information processing and communication, and its implementation in ODA", NR-rapport nr. 836, 1990.
Gjennom denne aktiviteten har NR deltatt i IEEE-MEDIX (Medical Data Interchange Committee), som har som mål å arbeide fram en universell standard for medisinsk informasjonsutveksling. NRs arbeid har spesielt fokusert på anvendelse av objektorienterte metoder og bruk av ODA til å modellere og overføre medisinske dokument.
Notat: "IEEE P.1157 Meeting in Salt Lake City", NR-notat, DTEK/01/90, 1990.
NR har for Infomedica arbeidet med å vurdere og velge meldingsstandard for utveksling av medisinsk informasjon, og har i den forbindelse vurdert ODA.
Notat: "Utveksling av medisinsk informasjon. Vurdering av valg av meldingsstandard", NR-notat, ITIP/04/90, 1990. (Begrenset)
NR deltar i internasjonalt standardiseringsarbeid i ISO/IEC JTC1/SC18/Working Group 3 "Document Architecture". Denne arbeidsgruppen arbeider med ODA-dokumentstruktur.
Rapport: "Joint ISO/CCITT meeting on ODA, Seoul/Tokyo 1989", NR-notat, DTEK/11/89, 1989.
6.6.6 Bidrag til konferanser
"ODA as a basis for standardization of exchange of medical information. A prototype system.", Norsk Informatikk Konferanse, Stavanger, 12.-14. november 1989.
"An ODA based system for standardized exchange of medical documents". Akseptert av Ninth International Congress, European Federation for Medical Informatics (MIE 90), Glasgow 20-23 august 1990.
"Standardized exchange of medical documents. An ODA based system". Sendt til Fourteenth Annual Symposium on Computer Applications in Medical Care (SCAMC 90), 4-7 november 1990.
Kontaktpersoner:
Gisle Hannemyr, Ole Hanseth og Hanne Larsen
Norsk Regnesentral Postboks 114 0314 Oslo 3
Telefon: (02) 45 35 00
Telefax: (02) 69 76 60
Epost: gisle.hannemyr@nr.no
ole.hanseth@nr.no
hanne.larsen@nr.no
SI har anskaffet ODA-relatert programvare fra CMU (Andrew og ODA Tool Kit), og har eksperimentert med dette for intern bruk. SI har også vurdert anskaffelse av ODA verktøysett fra ESPRIT-PODA-prosjektet (Bull og ICL) for intern bruk. Ellers har SI sett på ODA i relasjon til SGML.
Kontaktperson:
Jon Ola Hove
Senter for Industriforskning Postboks 124 0314 Oslo 3
Telefon: (02) 45 20 10 / 45 24 68
Telefax: (02) 45 20 40
Siden Televerket har hovedansvaret for teletjenester i Norge, er utviklingen av ODA standarden fulgt både ved deltakelse i CCITT SG VIII og egne prosjekt i en tidsperiode på mer enn fire år. På samme måte som CCITT ser også TF på ODA som en viktig komponent i en rekke framtidige teletjenester. Dette er manifestert gjennom CCITT-rekommandasjonene T.400 og T.500, som inkluderer ODA og er lagt til grunn for alle ODA-aktivitetene ved TF. Prosjektene som er utført til nå, er gjort i samarbeid med RUNIT og NR.
Dette var det første i en serie på tre prosjekt som resulterte i implementering av en prototyp telematikktjeneste basert på ODA. Hovedaktiviteten i prosjektet var å studere en rekke eksisterende standarder,draft-standarder og prototyp-implementasjoner for multimedia dokument. Resultatet var en integrert problemmodell for et generelt multimedia dokumentsystem.
Hovedmålet for dette var, på bakgrunn av resultatene fra foregående prosjekt, å lage en relativt detaljert spesifikasjon for et prototypsystem som skulle tjene som testbed for framtidige telematikk-tjenester basert på ODA. Resultatet var et forslag til et multimedia meldingssystem bestående av et brukergrensesnitt, en internmodell som konverterte mellom ODIF og interne format, et langtidslager (arkiv) og et X.400 kommunikasjonssystem.
Videre spesifikasjon og implementering av systemet som ble spesifisert i forrige prosjekt. Prototypsystemet er kalt MIA og kan demonstreres ved TF.
Prosjektet vil først og fremst sørge for kompetanseoppbygning på deler av ODA som ikke ble dekket ved realisering av MIA, som fokuserte på konvertering mellom ODIF og proprietære format. Derfor vil hovedoppgaven i VisODA være å implementere layout- og presentasjonsprosessene i ODA. Dette skal gjøres objektorientert. Prosjektet forventes ferdig i løpet av 1990.
Kontaktpersoner:
Erik Lillevold
Morten Pedersen
Teledirektoratets forskningsavdeling
Postboks 83
2007 Kjeller
Telefon: (06)809100
Telefax: (06)810076
Epost: erik@odin.re.nta.uninett
Gjennom dette prosjektet har Teledirektoratets forskningsavdeling i Tromsø arbeidet med medisinsk informasjonsutveksling basert på ODA. Det har vært fokusert på anvendelsesområdene teleradiologi, telepatologi og prøvesvarsformidling. Sammen med Norsk Regnesentral har dette prosjektet også deltatt i arbeidet med å definere en medisinsk meldingsstandard med utgangspunkt i bl.a. ODA gjennom IEEE P1157 (Medix).
Rapport: "Multimedia Røntgenjournal".
Kontaktperson:
Sigurd From
Teledirektoratets forskningsavdeling
Postboks 2806 Elverhøy
9001 Tromsø Telefon: (083) 80 150 Telefax: (083) 82 420
Epost: sigurd@fbt.nta.uninett
Det var en overraskelse for oss å oppdage hvor stor interesse det er rundt om for å få tilgang på nettopp den informasjonen som dette prosjektet hadde som hovedmål å skaffe til veie, nemlig "status og framtidsutsikter for ODA". Bl.a. kom det sammen med svaret fra France Telecom en forespørsel om å presentere resultatene våre på det første "International Symposium on ODA Office Information Systems" i Paris 14-15. november 1990. Dette symposiet har følgende mål:
Dette er i det store og hele de samme mål som vi hadde med vårt prosjekt, og understreker at selv i et land som Frankrike, som er en av hovedaktørene når det gjelder utviklingen av ODA, er det fortsatt et stort behov for å gjøre ODA kjent. Det bør også understrekes at France Telecom ser dette som en viktig oppgave for dem. Et eksempel som det norske Televerket etter vårt syn bør følge.
I denne sammenheng er det skrevet en artikkel om ODA som vi håper å få trykket i et eller flere norske datatidsskrift. Denne beskriver ikke bare ODA, men legger vel så mye vekt på å forklare hvorfor vi trenger en standardisert dokumentarkitektur og et standardisert format. I tillegg er forholdet mellom ODA og andre relevante standarder som X.400, EDI og SGML berørt. Felles for ODA og EDI er at begge gir verdiøkende datatjenester i forhold til X.400, men på hvert sitt anvendelsesområde, dvs. henholdsvis kontorautomatisering og elektronisk handel. Forholdet mellom ODA og SGML karakteriseres ved at ODA har sine definitive fortrinn ved bruk i telematikksystem, mens SGMLs sterke sider utnyttes best i typografiske system (publishing).
For å gjøre den viktigste delen av vår rapport tilgjengelig for et bredest mulig publikum er det laget en engelsk utgave av selve spørreundersøkelsen i form av et forskningsnotat.
Selv om undersøkelsen gjelder et relativt lite utvalg av leverandører og FoU-institutt tror vi at den dekker det meste av det som foregår av produktutvikling på ODA-fronten i dag. Den bekrefter det vi visste fra før, nemlig at selve ODA-bastionen først og fremst er å finne i Europa.
Bakgrunnen for den massive satsingen på ODA i Europa, som manifesterte seg på CeBIT'90, er at de fleste leverandørene ser på ODA som et strategisk viktig produkt. Det forventes at ODA kommer til å bli en sentral komponent i den IT-infrastrukturen som EF forventes å utvikle mot år 2000, og det kan bli vanskelig å levere system for kontorstøtte og saksbehandling uten at ODA inngår som en komponent i disse.
Årsaken til at så få bedrifter fra USA er med i undersøkelsen er rett og slett at interessen for ODA er svært laber der. Det eneste unntaket er EXPRES-prosjektet, som ble støttet av midler fra National Science Foundation. Men så snart pengene derfra tok slutt ved utgangen av 1988, var interessen og støtten fra de fleste leverandørene på det nærmeste borte. Selv om ODA-miljøet i USA, dvs. Carnegie Mellon University og et lite firma sprunget ut derfra (Eureka Software), ikke er helt dødd ut, arbeider de under trange kår for tiden.
Situasjonen i USA er nå preget av at ODA tilsynelatende har fått konkurranse av en leverandørs dokumentkonsept, nemlig DECs Compound Document Architecture (CDA). Det paradoksale er at CDA nettopp bygger på ODA, og ligger så nært opp til ODA at DEC selv av og til markedsfører det som DECs implementasjon av ODA. Et søk i en større produktdatabase viste at en rekke amerikanske bedrifter satset på å benytte eller være kompatible med CDA i sine IT-produkt. Selv om dette konseptet til å begynne med kan se negativt ut for ODA, tror vi at det på lengre sikt heller kan føre til en positiv interesse for ODA i USA, siden det ligger så nært opp til denne internasjonale standarden.
Det er også verdt å legge merke til at SGML står sterkt hos IT-bedrifter som ønsker å komme på markedet i USA. En meget viktig grunn til dette er nok at det amerikanske forsvarsdepartementet (DoD) krever SGML i sine egne informasjonssystem, og at all dokumentasjon i forbindelse med leveranser til Forsvaret skal leveres elektronisk i SGML-format. Flere av de større internasjonale bedriftene som ønsker markedsandeler både i USA og Europa, f.eks. DEC og Philips, håndterer både ODA og SGML samtidig i sine dokument- og informasjonssystem.
De bedriftene som satser på ODA synes å være enige i at de mest attraktive egenskapene ved standarden er at den er laget med tanke på utvidelser, og derfor egnet for bruk i framtidige multimedia telematikk- og konferansetjenester. De egenskapene som de fleste sier at ODA først og fremst mangler, nemlig håndtering av likninger, tabeller, diagrammer etc., er nettopp utvidelser til ODA som det arbeides med.
Vi var positivt overrasket over hvor mange bedrifter og forskningsinstitutt som er i ferd med å utvikle ODA-baserte produkt. På CeBIT'90 var fellesnevneren, med utgangspunkt i Esprit-prosjektet PODA (Piloting ODA), 1984-versjonen av X.400 og dokumentprofil Q112 (forskjellige fonter og rastergrafikk) og ODIF, og vi antar også kommer til å være grunnlaget for de første kommersielle produktene. Flere av utstillerne på CeBIT'90 nevnte at de hadde, eller var i gang med, å ta i bruk 1988-versjonen av X.400, og utvide profilen til å omfatte Q113. Foreløpig ser det ut til at de første produktene fra de fleste leverandørene vil være oversettere mellom ODIF og egne tekstbehandlingssystem. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder imidlertid på at dette bare vil være en midlertidig løsning, og at en rekke ODA-editorer er under utvikling.
For øyeblikket foregår det svært lite omkring ODA i Norge, dersom man ser bort fra noen små, mer forskningspregede aktiviteter ved TF, NR og NTH. CeBIT og de øvrige undersøkelsene indikerer at ODA i nåværende form allerede er på vei ut av forskningssfæren og i ferd med å bli en sentral IT-infrastruktur-komponent. I tillegg er det forventet at ODA er et fundament for framtidige informasjonstjenester, og at det vil gjenstå mye forskning og utvikling før slike utvidelser kan bli en del av standarden.
Så sentral som ODA synes å være i den infrastrukturen for IT som særlig EF er i ferd med å utvikle, burde dette føre til større satsing på ODA fra både norske IT-bedrifter og FoU-institutt. På samme måte som det svenske Televerket og andre operatører i Europa, bør også det norske Televerket, i samarbeid med nasjonal IT-industri, satse på å utvikle ODA-baserte tjenester og produkt. Hvis ikke satsingen blir betydelig større og mer målbevisst enn den er i dag, er det lite sannsynlig at Televerkets visjon om å gjøre Norge til et av de fremste teleland innen 1995, vil gå i oppfyllelse.
API Application Programmers Interface
ASN.1 Abstract Syntax Notation One
CEN Comite Europeen de Normalisation
CDA Compound Document Architecture
CGM Computer Graphics Metafile
DAP Document Application Profile
DCA Document Content Architecture
DIA Document Interchange Architecture
ECMA European Computer Manufacturer's Association
EDI Electronic Data Interchange
EN Europeisk funksjonsstandard (CEN/CENELEC/CEPT)
ENV Foreslått, enda ikke fastsatt EN
EWOS European Workshop on Open Systems
GOSIP Government OSI Profile
IIA Information Interchange Architecture
ISO International Organization for Standardization
ISODE ISO Development Environment
MHS Message Handling Systems
MO:DCA Mixed Object Document Content Architecture
MOTIS Message Oriented Text Interchange System
MTA Message Transfer Agent
NIST National Institute of STandards (USA)
NOSIP Norsk OSI-profil
ODA Office Document Architecture ODIF ODA Interchange Format
ODL Office Document Language
OSI Open Systems Interconnection
PAGODA Profile Alignment Group for ODA
PODA Piloting of ODA
SGML Standard Generalized Markup Language
UA User Agent
WYSIWYG "What You See Is What You Get"
Information processing: text and office systems: office document architecture and interchange format (ISO 8613), Del 1-8, 1989.
Open document architecture (ODA) and interchange format: CCITT T.410-series of recommendations. I:CCITT Blue Book, vol VII, fascicle VII.6. Geneve, ITU, 1989.
Framework for future extensions to ODA; ISO/IEC JTC 1/SC 18 N 1904, May 1989.
EWOS Document application profiles Q.111, Q.112, Q.113, Q.121, December 1988.
Statskontorets OSI-profil for statsforvaltningen, version 1.0. Stockholm, Statskontoret, Publikationsservice, 1989.
UK Government OSI Profile, V3.1. London, Her Majesty's Stationery Office, 1990.
US Government OSI Profile, Draft Version 2.0. NIST, 1989.
Lovett, H et al. En innføring i applikasjonslaget i OSI-modellen. Oslo, Norsk Regnesentral, 1990. (NR-Notat DTEK/05/90.)
Dette vedlegget inneholder spørreskjemaet med følgebrev slik det ble distribuert.
Nedenfor følger adresser til leverandører av de systemene som er omtalt i dette rapporten.
Dr. Sepp Friedrich
Apple Computer Europe
Le Wilson 2, Cedex 60
92058 Paris La Defense
France
Telefon: +33 1 4901 4901
Telefax: +33 1 4090 0943
British Telecom
St. Vincent House
1, Cutler Street
Ipswich IP1 1UX
United Kingdom
Telefon: +44 473 224419
Telefax: +44 473 210182
Leon Surleau
Bull S.A.
7 Rue Ampere
91343 Massy Cedex
France
Telefon: +33 1 69 93 94 56
Telefax: +33 1 69 93 84 47
Copernique
Mail de l'Europe
B.P. 25
78170 LA CELLE-SAINT-CLOUD
France
Telefon: +33 1 30 82 50 00
Telefax: +33 1 30 82 50 01
Dr. Hans-Detlef Schultz
Danet GmbH
Otto-Rohm-Strasse 71
D-6100 Darmstadt
West Germany
Telefon: +49 6151 868 0
Telefax: +49 6151 868 131
Deutsches Bundespost TELEKOM
Fernmeldetechn. Zentralamt
P.O.Box 10 00 03
D-6100 Darmstadt
West Germany
Telefon: +49 6151 8352 10
Telefax: +49 6151 8346 39
Jim Hodnett
Digital Equipment International B.V.
Mervue Industrial Estate
Galway
Ireland
Telefon: +353 91 51271
Telefax: +353 91 53946
Mark Sherman
Eureka Software
940 Greenfield Avenue
Pittsburgh, PA 15217
USA
Telefon: +1 412 521 6303
Telefax: +1 412 521 6303
EPost: internet: Eureka.Software@cup.portal.com
Alain Chaillat
France Telecom
6, square Rene Cassin
BP 1837
35018 RENNES Cedex
France
Telefon: +33 99 01 52 61
Telefax: +33 99 38 49 61
Mary Anne D. Gray
IBM Corporation
2000 Purchase Street
Purchase, New York 10577
USA
Telefon: +1 914 697 6000
Telefax: +1 914 697 7232
Ian R. Campbell-Grant
International Computers Limited
Lovelace Road Bracknell
Berkshire RG12 4SN United Kingdom
Telefon: +44 344 424 842
Telefax: +44 344 487 832
Kokusai Denshin Denwa Company Ltd. (ODA-editor)
Mitsuri Yamada
Kokusai Denshin Denwa Company Ltd.
Research and Development Labratories
1-15, Ohara 2-Chome
Kamifukuoka-Shi
Saitama 356
Japan
Telefon: +81 492 66 7406
Telefax: +81 492 66 7510
Prof. Soo-Youn Lee
Kwangwoon University
Department of Computer Engeneering
447-1, Wolgye-Dong
Nowon-ku
Seoul 132
Korea
The National Computing Center Ltd.
Oxford Road
Manchester M1 7ED
United Kingdom
Telefon: +44 61 228 6333
Telefax: +44 61 228 2579
Peter Krijom
Nixdorf Computer AG
Furstenallee 7
4790 Paderborn
West Germany
Telefon: +49 5251 15 1728
Telefax: +49 5251 15 1926
Oce-Nederland b.v.
St. Urbanusweg 43, P.O.Box 101
5900 MA Venlo
Nederland
Telefon: +31 77 594897
Telefax: +31 77 546699
Koiti Yamazaki
Oki Technosystems Laboratory Inc.
8-10, Uchiyama 3-Chome, Chikusa-ku
Nagoya 464
Japan
Telefon: +81 52 733 7271
Telefax: +81 52 733 7377
Olivetti Systems & Networks Via Jervis 77 Italy
Telefon: +39 125 525
Thierry Merle
Ouest Standard Telematique S.A.
Rue du Bas Village B.P. 158
Z.I. Sud-Est
35515 CESSON SEVIGNE Cedex
France
Telefon: +33 99 32 50 50
Telefax: +33 99 41 71 75
Mike L. Mikiszko
Philips Electronics Ltd.
Product Centre TDS - Montreal
600 boul. Dr. Frederik Philips, St-Laurent
Quebec Canada H4M 2S9.
Telefon: +1 514 744 8200
Telefax: +1 514 744 5081
Rank Xerox Limited
Parkway Marlow
Buckinghamshire SL7 1YL
United Kingdom
Telefon: +44 628 893590
Telefax: +44 628 893620
Torkil Bogh
RC International
Lautrupbjerg 1
2750 Ballerup
Danmark
Telefon: +45 42 65 80 00
Telefax: +45 44 68 00 61
Georges Mitaut
SEMA GROUP
5, Square Rene Cassin
35700 RENNES
France
Telefon: +33 99 38 17 38
Telefax: +33 99 63 71 19
Philippe Maurice
SEPT
42, rue des Coutures
BP 6243
14066 CAEN CEDEX France
Telefon: +33 31 75 91 55
Telefax: +33 31 70 06 31
Siemens AG
DI
P.O.Box 830951
D-8000 Munich 83
West Germany
Telefon: +49 89 636 0
Telefax: +49 89 636 40787
Telematic Services GmbH
Ernst-Reuter-Platz 3-5
D-1000 Berlin 10
West Germany
Telefon: +49 30 311 0050
Telefax: +49 30 312 8045
Håkan Odemalm
Televerket
Marknadsavdelningen
Farnebogatan 81-87
123 86 FARSTA
Sverige
Telefon: +46 8 713 17 41
Telefax: +46 8 713 33 29
University College London
Gower Street
London WC1E 6BT
United Kingdom
Heather Brown
Canterbury United Kingdom
Michael Rourke
Acus
115 Wicks Road
North Ryde NSW 2113
Australia
Telefon: +61 2 887 6968
Telefax: +61 2 888 2424
TF og NR har bidratt med følgende definisjon av profil for dokumentformat i NOSIP Del 1, Versjon 0.2 (høringsutkast). Kravene betegnes som obligatorisk krav (O), betinget krav (B) og langsiktig krav (L). Betinget krav anses ikke som obligatorisk for alle anvendelser, mens langsiktige krav er krav som gir signaler om hvilken vei utviklingen vil gå.
Format for redigerbar eller ferdig formatert tekst og grafikk skal være basert på ISO 8613/T.410-serien, Office/Open Document Architecture. Dette er et obligatorisk krav (O) i NOSIP. Den felles standarden tillater kun ett utvekslingsformat for dokument, kalt ODIF (ODA Interchange Format).
Profilene som benyttes er definert av EWOS og kalles Q-serien. CEN/CENELEC har vedtatt to av profilene som europeiske pre-standarder (ENV).
På bakgrunn av de produktannonseringer som er kommet fra en rekke leverandører, skal Q.112-funksjonalitet være et obligatorisk krav ved nyanskaffelser av kontorstøttesystem. Ved oppgradering av eksisterende system med enkel tekstbehandling vil imidlertid Q.111-produkt (oversettere) være tilstrekkelig. Q.111-funksjonalitet er derfor et betinget krav (B) i NOSIP. For å sikre kommunikasjonen mellom disse systemene, som har ulik funksjonalitet, er det viktig å påse at Q.112-system kan importere og eksportere dokument med Q.111-funksjonalitet.
En overgang til system som håndterer Q.113-profiler bør være et langsiktig krav. Imidlertid vil enkelte leverandører ganske snart være i stand til å levere slike produkt. Hvis slike anskaffes, må kommunikasjon med system med Q.112- og Q.111-funksjonalitet sikres på samme måte som nevnt ovenfor.
NOSIP anbefaler MHS som kommunikasjonsbærer av ODA-dokument. Etter alt å dømme vil det en god stund fremover være MHS-produkt basert på 1984-versjonen som vil dominere markedet. Derfor anbefales løsningen i UK GOSIP versjon 3.1, som spesifiserer hvordan et ODA-dokument kan overføres via MHS 1984-versjon. Dette er en interimsløsning til MHS-produkt basert på 1988-versjonen tas i bruk. Da vil overføring av ODA-dokument via MHS være definert i ISO 8613/T.410-serien.