Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 2007-06-13.
Håkon Wium Lie
Teknisk direktør
Opera Software
Offentlig data: Det er nylig avdekket at russiske myndigheter ikke vil gi fra seg kart som norske skattebetalere har betalt for. Dessverre vil heller ikke norske myndigheter gi fra seg kart som norske skattebetalere har betalt for.
Årlig bruker Statkart omlag 150 MNOK på å utvikle og vedlikeholde sjøkart. De har også noen inntekter; I 2005 tjente de 1 MNOK fra salg av elektroniske sjøkart, og omlag 8 MNOK på salg av papirkart.
Disse inntektene utgjør tilsammen omlag 6% av utgiftene. Skattebetalerne betaler altså omkring 94% av utgiftene for å vedlikeholde norske sjøkart. Likevel må norske båteiere betale omkring ti tusen kroner for elektroniske sjøkart over norskekysten. Informasjon vi alle har vært med på å spleise på gjennom skattepengene gjøres altså til produkter vi må betale dyrt for.
Det finnes dessverre flere eksempler på at det offentlige betaler for produksjon av data som ikke gjøres offentlig tilgjengelig. Prosjektet Henrik Ibsens skrifter ved Universitetet i Oslo har fått anslagsvis 60 MNOK offentlige kroner for å digitalisere Ibsens tekster i en historisk korrekt utgave. Ingen av tekstene er lagt ut på nettet, men man kan kjøpe papirutgaver. Ibsens samlede verker på papir koster omtrent det samme som kystkartene: ti tusen kroner.
Ved å ta betalt to ganger kan offentlige inntekter økes marginalt, men antall mennesker som får glede av informasjonen går drastisk ned. Det burde være et prinsipp at offentlig finansiert informasjon som hovedregel skal gjøres fritt tilgjengelig på nettet, og dette må settes om vilkår ved tildeling av penger — både til russere og nordmenn.