Artikkelen sto på trykk i Mandagmorgen i mai 2004

Digital åpenhet

EU har nettopp fått en rekke nye medlemsland og vi har lest en rekke avisartikler om Berlin-murens fall og de andre historiske hendelser omkring 1990. I teknologiens historie vil perioden omkring 1990 også bli husket for historiske hendelser som formet videre utvikling. Det er særlig tre prosjekter som peker seg ut, og for mange brukere representerer de vel så my fred og frihet som EU gjør for nye medlemsland.

Den mest kjente av disse er World Wide Web-prosjektet (som jeg på norsk kaller "vebben"). Vebben ble utviklet ved CERN utenfor Geneve. Målet var å gjøre det enklere for forskerne å kommunisere sine resultater. I dag bruker de fleste av oss vebben daglig uten kanskje å tenke på at oppfinnelsen stammer fra en europesisk forskningsinstitusjon med en helt annen målsetning enn å lage elektroniske publikasjonssystemer.

Omtrent samtidig satt Linus Torvalds i Finland og skrev operativsystemet Linux. Ved å slippe fri kildekoden fikk han hjelp fra andre entusiaster og i dag har Linux blitt et stabilt system som gir Microsoft hard konkurranse. Mange av nettsidene du leser på vebben blir servert av Linux-maskiner, inkludert MandagMorgen sine sider.

Det tredje prosjektet, Unicode, er kanskje det som vil leve lengst av dem alle. De fleste som har brukt datamskinger noen år husker problemer med æ, ø og å. Omkring 1990 var de fleste særnorskse problemer løst, men andre skriftspråk hadde fortsatt store problemer. Arabisk, vietnamesisk og thailandsk er eksempler på komplekse skriftspråk som ikke enkelt lar seg behandle av datamaskiner. Unicode-prosjektet satte seg som mål å lage et tegnsett som kunne representere alle tegn fra alle levende språk. I dag er Unicode en veletablert standard som stadig mer programvare bruker.

Felles for disse tre prosjektene, i tillegg til at de alle startet omkring 1990, er at de bygger på åpenhet. Vebben og Unicode er eksempler på åpne standarder. Åpne standarder har tre kjennetegn: alle har tilgang til spesifikasjonene, de utvikles av ikke-kommersielle organisasjoner, og de har ingen restriksjoner på bruk. Bruk av åpne standarder har klare fordeler: kunder vil ikke låses til en enkelt leverandør da konkurrerede alternativer finnes. Dessuten vil framtidige generasjoner kunne lese arkivene selvom de ikke lenger har en gyldig lisens for Microsoft Office 2003. I Opera Software har vi gjort åpne standarder til en forretningsstrategi og merker at stadig flere kunder etterspør dette.

Linux representerer en annen for for åpenhet: åpen kildekode. Åpen kildekode er en gigantisk datadugnad: ved å publisere kildekoden til programvare gir man andre innsyn, samt muligheten til å gjøre forbedringer. En skulle tro at dette strider mot tradisjonell kapitalistisk tankegang hvor man er opplært til å verne om forretningshemmeligheter. Noen klarer likevel å kombinere begge idéene, og blant dem finner vi norske TrollTech.

Med åpne standarder og åpen kildekode ser vi konturene av en digital verden der ingen enkelt-leverandør vil kunne dominere markedet. Microsoft er, ikke uten grunn, bekymret over denne utviklingen og bruker derfor mye ressurser på å overbevise myndigheter og skolesjefer verden rundt om at åpen kildekode er dyrt og at standarder helst skal skrives av Microsoft. Dette er en vanskelig argumentasjonsrekke som ikke biter på alle, men selskapet har et nytt våpen klart: programvarepatenter. Ved å patentere et ellers åpent format vil Microsoft kunne beholde kontrollen over markedet. Det er derfor ikke helt tilfeldig at selskapet er en pådriver for at EU skal åpne for programvarepatenter.

Valget mellom åpenhet og samarbeid på den ene siden og lukkede standarder og privatmonopolisme på den andre burde være enkelt.

Håkon Wium Lie er teknisk direktør i Opera Software. Han har tidligere arbeidet i W3C (en standardiseringsorganisasjon for vebb-teknologi), CERN og Televerkets Forskningsavdeling.