[Leserbrevet sto på trykk i Aftenposten 2003-04-30]

Klinghoffers død

Håkon Wium Lie
Oslo

Jahn Otto Johansen kommenterer i Aftenposten 24. april drapet på Leon Klinghoffer ombord på «Achille Lauro» i 1995. Klinghoffer var jøde og satt i rullestol. Han nevner også at hendelsen har inspirert en opera, «Klinghoffers død». Johansen beskriver operaen som omstridt og hevder den «framstilte drapsmennene på en sympatisk måte».

Det er heldigvis ingen grunn til å bruke fortidsform om denne operaen. Senest for noen uker siden så jeg den oppført i Helsinki og den er kanskje en av få samtidsoperaer som vil overleve i reportoaret. Det er riktig at operaen er omstridt i enkelte kretser. Jødiske demonstranter har gjort det vanskelig å sette den opp i USA, og den har aldri blitt vist ved Los Angeles-operaen som var en av oppdragsgiverne til komponist John Adams. Operaen gjør nemlig den «feil» å sette drapet inn i en historisk kontekst i Midt-Østen. Eksempelvis får en høre både koret til jøder i eksil og palestienere i eksil som hver gir sitt syn på konflikten. Kapringen og mordet fremstilles ikke på en sympatisk måte, men operaen viser terrorisme fra flere vinkler og i noen scener er også kaprere mennesker med minner og følelser. Det hører også med til historien at tekstforfatter Alice Goodman selv er jødisk. Operaen ble forøvrig filmatisert i 2002.

Johansen mener videre at drapet har et dobbelt symbolinnhold: liksom palestinerne på Achille Lauro drepte også Hitler jøder og handicappede. Dette er en nyttig påminnelse. Demonstrasjonene mot og påfølgende sensurering av operaen «Klinghoffers død» har dessverre også en historisk parallell i Nazi-Tysklands sensurering av «degenerert kunst».