Jeg viser til nettutgaven av Høyhusmeldingen som jeg har lest. Etter min mening er meldingen svært kritikkverdig og mangelfull på mange områder, og den må avvises som grunnlag for videre byutviklingsstrategi. Siden disse spørsmålene også har en politisk side, har jeg valgt å sende kopi av denne merknaden til de politiske partiene.

Mine viktigste innvendinger er kort oppsummert følgende:

Så vidt jeg kan se er trafikkale problemstillinger så godt som fraværende i analysen. En større konsentrasjon av bebyggelsen i form av høyhus må nødvendigvis generere mer trafikk. Flere av de såkalte "knutepunktene" har allerede i dag store lokale trafikkproblemer og et overbelastet veinett (jfr. f.eks. Skøyen). Hva vil skje når man tyner disse områdene ytterligere? Hvor er sammenhengen med planlegging av veinettet? Kan disse "knutepunktene" virkelig tåle det økte trafikkpresset? Hvordan skal parkeringsproblemene løses? Ved å stappe parkeringskjellere inn i høyhusene? Hvordan har man i så fall tenkt å grave ned en parkeringskjeller under Oslofjordens nivå på et sted som Skøyen uten store problemer med vanninntrenging eller oppdrift på et sted som allrede i dag oversvømmes med vann ved store regnskyll eller ved stormflo? Eller har man kanskje i stedet tenkt å forarme gateløpene med egne parkeringshus eller okkupering av de nederste etasjene til ødslige parkeringsanlegg?

Abstraksjonsnivået i drøftingene er altfor høyt. Landskapsanalysen er veldig allmen, og er mer fokusert på å drøfte prinsipper enn å analysere problemstillingen mer substansielt. Etter min mening er det et grovt misbruk av Kevin Lynch´s og andres teorier å bruke knutepunktbegrepet slik det er gjort, og som et apologetisk knep for å rettferdiggjøre høyhusbygging. Mye plass er brukt på å beskrive "grunnlandskapet" som naturgeografisk og topografisk dimensjon, men svært lite er gjort for å trekke opp den menneskeskapte og kulturhistoriske dimensjonen som i mye større grad enn dette har bidratt til å forme Oslo slik den fremstår i dag. I det hele tatt virker meldingen temmelig historieløs og svevende, og gir etter min mening få eller ingen svar på spørsmål om anknytningen til den langsomt framvokste bydannelsen som har blitt det OIslo vi kjenner i dag.

Hva er EGENTLIG verdien av med å etablere høyhus som landemerker? Det er stort sett bare fra spesielle utsiktspunkter (som f.eks. Ekeberg og Holmenkollåsen) eller fra luften at man ser store deler av byen samtidig. De fleste vil stort sett oppleve helt avgrensede avsnitt av byen fra bakkeplan. Høyhus tett innpå vil derfor bare bidra til å ytterligere forringe utsiktsmuligheter eller orientering i omgivelsene, og til og med kunne generere et så ubehagelig lokalklima at folk helst skyr "landemerkene l knutepunktene", dvs. de oppsøker helst slike steder bare dersom de "må". Og det er vel ikke PBEs ønske med knutepunktene?

Lokalklimaanalysen er i det hele tatt altfor generell. Kunne man ikke fremskaffet innsamlet kunnskap fra sammenlignbare byer klimatisk sett, og referert disse? Det må da finnes slike studier internasjonalt fra byer i f.eks. Canada/ Nordstatene i USA, Russland eller andre skandinaviske land? Er det fordi de kunne ha gitt et for negativt bilde av virkningene at man ikke har trukket fram slike analyser? Med det tøffe vinterklimaet og den lave solbanen vi har på våre breddegrader om vinteren har jeg vanskelig for å tro at man noensteder vil oppleve vind- og skyggeproblemene som positive (utlufting). Det er å forvri realitetene hvis utluftingens antatt positive effekter (jeg vil nesten gå så langt som til å hevde at dette er ganske spekulativt fremhevet i meldingen) sidestilles med vind/skyggedannelsers negative effekter. Oslo er ikke Rio de Janeiro eller Mexico City, og har ikke behov for skyggevirkningenes avkjølende effekt.

Til syvende og sist er dette politiske spørsmål som det må være en demokratisk rett for inbyggerne i Oslo å kunne forholde seg til. Derfor må disse spørsmålene som et demokratisk minstemål i hvert fall utsettes til etter kommende kommunevalg, og det må ligge en klar forpliktelse hos de politiske partiene å klargjøre deres holdninger til høyhusmeldingen i god tid før valget. Hvis partiene forsømmer å gjøre dette, har de på en svært alvorlig måte svekket grunnlaget for lokademokrati. Hvis ikke dette skulle være et sentralt tema i lokalpolitikken, hva skulle da være det?

Med hilsen

Einar Berg